Devri

sellataer

sellataer

m. –ion Personne curieuse.

(1879) ERNsup 153. selletar, un curieux, qui regarde partout, Gur[unhuel]. ●(1896) GMB 596. selletar un curieux, qui regarde partout (...) à Gurunhuel.

(1927) GERI.Ern 141. selleta(e)r, tr. «celui qui regarde partout, curieux.» ●(1929) SVBV 154. ne doun ket eur sellataer evelkent. ●(1931) VALL 177a. Curieux, tr. «selletaer.» ●(1949) KROB 20/29. N'oa ket ar baleer-mañ eur zellataer anezañ, tra ! ●(1931) VALL 177a. Curieux, tr. «selletaer

Ce site utilise des cookies pour son fonctionnement.En savoir plus...