Devri

truanter

truanter

m. –ion

(1) Gueux, pleure-misère.

(1792) BD 296. gant truanterien debret vy, tr. «Tu seras dévoré par des gueux.»

(2) Voyou.

(1907) AVKA 229. unan anhe a oa an truanter Bartime.

►sens fig.

(1834) SIM 253-254. An huel-var neo qet mignon d'an derven, mes un truanter hepqen, pehini en em stag outàn hac a vev eus e sustanç.

Ce site utilise des cookies pour son fonctionnement.En savoir plus...