Devri

penter / pentrer

penter / pentrer

m. –ion Peintre.

(1499) Ca 155b. Penter. g. paintre. ●(1633) Nom 6a. Atramentum tectorium : le noir des peintres : duat an peïnteryen. ●92a-b. Rubia, erythrodanum, offic. rubia tinctorum : garance : garançc, rubi an peïnteryen. ●122b. Pigmenta : couleur de peintres : liou an peinteryen.

(1659) SCger 90a. peintre, tr. «peinter.» ●163a. peinter, tr. «peintre.» ●(1710) IN I 2. Eur Peinteur hanvet Arelius. ●(1732) GReg 708a. Peintre, tr. «Peiñtèr. p. peiñtéryen. peñtèr. p. pentéryen. Van[netois] peentour. p. peenteryon, peentouryan.» ●(1792) CAg 149. Pihuë è er pèenntrour hac è èele / Gobér un dablen quer parfæt ? ●(17--) ST 82. Kaëreet eo gant labour ar c'henta peinterien, tr. «embelli par le travail des meilleurs peintres.»

(1838) OVD 6. Ur pentour (…) e benté én é daulenneu er merhèd e istimé. ●(1857) HTB 72. hag e c'houlen an tad penter. ●79. oll benterien kear Bekin. ●87. eur penter brudet braz. ●(1868) FHB 172/122b. taolennou peintet gant ar peinter bras Raphael.

(1931) VALL 544a. Peintre, tr. «penter, pentour

Ce site utilise des cookies pour son fonctionnement.En savoir plus...