Devri

breutaat

breutaat

v.

I. V. intr.

A.

(1) Disputer.

(1744) L’Arm 318a. Quereller, tr. «Brætatt

(1829) CNG 47. cair é hès bertat dohein. ●(1876) TDE.BF 76a. Breutaat, v. n., tr. «discuter.»

(1907) VBFV.fb 31b. disputer, tr. «bretat.» ●(1921) GRSA 246. aveit bretat doh tud hag em haréè. ●(1927) GERI.Ern 69. breutaat v. n., tr. «discuter.»

(2) Crier, grogner, gronder.

(1904) DBFV 32a. bretat, brentat, bertat, brental, brentein, bertein, v. n., tr. «gronder, grogner, crier, quereller, faire une scène.» ●(1927) GERI.Ern 69. V[annetais] bretat, bretein, tr. «gronder, quereller.»

B. (droit) Débattre, plaider.

(14--) N 1623. Dont da brutat da coll madou, tr. «A venir l’attaquer, pour perdre des biens.» ●(1499) Ca 27a. Breutat. g. pledoyer.

(1659) SCger 92b. plaider, tr. «breutaat.» ●134a. breutaat, tr. «plaider.» ●(c.1718) CHal.ms i. aduocasser, tr. «bretat.» ●(1732) GReg 245b. Debattre, plaider, tr. «Breutaat. pr. breutëet.» ●727a. Plaider, être en procès, tr. «Breudtaat. pr. breudteët

(1876) TDE.BF 76a. Breutaat, v. n., tr. «Plaider.»

(1904) DBFV 32a. bretat, brentat, bertat, brental, brentein, bertein, v. n., tr. «plaider, avocasser.» ●(1927) GERI.Ern 69. breutaat v. n., tr. «plaider.» ●(1941) ARVR 28/3a. Breutaat a ray an tribunal e-pad eiz deiz war an afer-se.

►(religion) Plaider (sa cause lors du jugement divin).

(c.1680) NG 254-256. Ne vihemp quet euit bretat / Dirac ur jugë., a guelou scler / Penaus e vo ol hun affairë, tr. « We could not plead (our cause) / Before a Judge who will see clearly / How all our matter stands. » ●note éditeur : bretat is glossed pledou « to plead ».

II. V. tr. d. Breutaat ur gaoz : plaider une cause.

(1732) GReg 140b. Plaider une cause, tr. «Breutât ur gaus

III. V. pron. réci. En em vreutaat : se disputer.

(1913) AVIE 178. ne sañnant grik erbet, rak um vreteit oent bet én hent de hout più oé er brasan én ou mesk.

Ce site utilise des cookies pour son fonctionnement.En savoir plus...