Devri

brevet

brevet

adj.

I. Attr./Épith.

(1) Brisé.

(1499) Ca 26b. Breauet. g. broye pestelle. l. tritus / ta / tum. ●[breauyaff] Jtem tritus / ta / tum. ga. molu froysse. b. malet froyset breauet. ●(c.1500) Cb 30a. [breauyaff] Jtem tritus / ta / tum. g. molu / froisse b. malet / froyset / breauyet.

(1905) IVLD 254. ar plech brevet. ●(1923) BUBR 27/481. kerden brevet.

(2) sens fig. Rompu (de travail, etc.).

(1872) ROU 82a. Ecrasé, par le travail, tr. «breved gant al labour.» ●(1877) BSA 121. brevet gant ar scuisder. ●(1878) EKG II 233. brevet he c'horf gant ar remm.

II. Adv. intens. Skuizh-brevet : rompu de fatigue.

(1879) ERNsup 151. skouiz breoet, très fatigué.

Ce site utilise des cookies pour son fonctionnement.En savoir plus...