Devri

inkardañ / inkardiñ / enkardañ .1

inkardañ / inkardiñ / enkardañ .1

v.

(1) V. tr. d. Carder.

(1499) Ca 75b. Encardaff. g. charpir laine.

(1659) SCger 19b. carder, tr. «encarda.» ●(1732) GReg 136a. Carder, demêler les poils de la laine, de la bourre, tr. «Encarda. pr. encardet. Van[netois] iñcardeiñ. pr. et.» ●(1744) L'Arm 45b. Carder, tr. «Incardein

(1895) GMB 210. pet[it] Trég[uier] inkardein, carder, et aussi s'agiter, gigotter.

(1907) VBFV.fb 16b. carder, tr. «inkardein

►absol.

(1924) BILZbubr 40/898. Enkardi, nean, ober stamm a ouie. ●(1924) BILZbubr 41/943. o kribina, oc'h enkardi, o vreat pe o paluc'hat.

(2) V. intr. sens fig. S'agiter, gigotter.

(1895) GMB 210. pet[it] Trég[uier] inkardein, carder, et aussi s'agiter, gigotter.

Ce site utilise des cookies pour son fonctionnement.En savoir plus...