Devri

interiñ / interañ / interriñ / interrañ

interiñ / interañ / interriñ / interrañ

v.

I. V. tr. d.

(1) Enterrer.

(1499) Ca 77a. Enterraff. g. enterrer / enseuelir. ●(1557) B I 813. Bout enterret en hoz metou, tr. «être enterré auprès de vous.» ●(1612) Cnf 64a. Sebelyaff, hac enteriff an ré maru.

(1659) SCger 51b. enterrer, tr. «enterri.» ●(1728) Resurrection 2911-2912. Palamour enterin Jesus hac e vehat. ●(1732) GReg 349b. Ensevelir, enterrer, tr. «Eñterri. pr. eñterret.» ●351b. Enterrer, donner la sepulture, tr. «Eñterri. pr. eñterret. Van[netais] iñterreiñ. pr. iñterret.» ●(17--) TE 37. intèrrein é voès.

(1911) ADBr xxvii 424. kaset d'er gér d'interrein. ●(1928) LLLM I 384. Le mot enterrer (interri) ne s'emploie en breton que s'il s'agit d'un ensevelissement en terre bénite. ●(19--) LIAR 16. an amezeien a zebelias hag a anterras anezha e leac'h m'edo maro.

(2) par ext. Dire la messe d'enterrement.

(1906) KANngalon Mae 110. mes piou a offerenno en iliz (...) piou a enterro ar re varo.

(3) Loc. verb. Interiñ-dizinteriñ ub. : Changer qqn plusieurs fois de tombe.

(1977) PBDZ 785. (Douarnenez) interiñ-dizinteriñ, tr. «(entendu au sujet d'une personne) que l'on a plusieurs fois changée de tombe.»

II. V. intr. Être enterré.

(1868) FHB 166/79b. ar zouav Urban a zo deut he gorf da enterri da Hanvec.

(1933) OALD 45/196. Sell, Lisabeth zo bet o kerc'het he mab da interi.

Ce site utilise des cookies pour son fonctionnement.En savoir plus...