Devri

lufrañ

lufrañ

v. intr.

(1) Luire, briller.

(1732) GReg 119b. Briller, éclater, reluire, tr. «lufra. pr. lufret

(1876) TDE.BF 418b. Lufra, v. n., tr. «Luire, briller.»

(1902) PIGO I 35. sklerijen ar C'hastel gwer ha dir, o lufran a bep tu dindan an heol. ●(1906) BOBL 17 mars 78/1b. eun tok lost hir o lufran d'ar pevar avel.

(2) sens fig. Se manifester, s'illustrer, rayonner.

(1911) BUAZperrot 635. He c'harantez evit he c'hlanvourien a lufras dreist holl epad ar vosen.

(3) Ken a lufre : tant que faire se peut.

(1732) GReg 83a. Il a été bâtonné qu'il n'y manquoit rien, tr. «frotet eo bet gad eol garz qen na lufré

Ce site utilise des cookies pour son fonctionnement.En savoir plus...