Devri

soliñ .1

soliñ .1

[sol .4 + -iñ]

V.

(1) V. tr. d. Couler, engloutir.

(1849) LLBg III 41. Ha ne solehen ket bagig ur misioner ?

(1907) VBFV.bf 70b. solein, v. a., tr. «couler.»

(2) V. intr. Couler, sombrer, s'engloutir.

(1744) L'Arm 300a. Aller au fond, tr. «Solein

(1896) HIS 59. er lestr e vrañsellé kement ma oé seblant getoñ a solein.

(1904) LZBg Genver 43. En Eklips e zou solet, kollet é er vag ! ●(1907) VBFV.bf 70b. solein, v. a., tr. «aller au fond.» ●(1908) AVES 45. karget en niù vag ken e oent édan solein. ●(1922) EOVD 160-161. mes ean e chom perpet drest en houlenneu, hemb danjér erbet a solein. ●(1934) BRUS 84. Sombrer, tr. «solein.» ●(1970) GSBG 249. (Groe) soliiñ, tr. «couler à fond.»

Ce site utilise des cookies pour son fonctionnement.En savoir plus...