Devri

strakell .1

strakell .1

f. –ed, –ezed

(1) Bavarde, commère.

(18--) SBI II 184. Marquisès ar strakello, tr. «Marquise des bavardes.»

(1920) KZVr 362 - 08/02/20. strakel, tr. «bavarde.» ●(1931) VALL 136a. Commère, tr. «strakell fam.» ●(1932) BRTG 91. en diù strakel. ●(1942) DADO 8. Aet eo adarre, am eus ar gredenn, da glakenni e ti eur strakell bennak !

(2) Coquette, fille de mœurs légères.

(1908) PIGO II 44. Eno e rois ma malloz da gement seurt strakel am oa hentet. ●(1922) FHAB Gouere 222. Ar gwiskamanchou breton a zo enoret e Paris ; aman, ganeomp-ni, ez eus kalz re a strakellezed oc'h ober fae warno. ●(1938) WDAP 2/125. (Pleiben, Gwezeg) Strakell, hano gwregel, Maouez pe blac'h skañv troet gant ar ficherez hag ar blijadur.

(3) Personne crottée.

(1934) BRUS 200. Une personne mouillée et crottée, tr. «strakel –led

Ce site utilise des cookies pour son fonctionnement.En savoir plus...