Devri

teneraat

teneraat

v.

I. V. tr. d.

(1) Attendrir.

(1732) GReg 60a. Attendrir, rendre tendre, tr. «Teneraat. p. teneréet. Van[etois] Tinérat. tenérat. ppr. eët.» ●453a. La gelée n'est bonne que pour les choux, tr. «Ne deo mad ar réau nemed evit teneraat ar c'haul.» ●(1744) L'Arm 12b. Amolir, tr. «Tinératt.» ●19b. Attendrir, tr. «Tinératt

(1824) BAM 208. evit teneraat o c'halon. ●(1850) MOY 203. tenerrât e galon. ●(1866) HSH 151. da deneraat calon ar prinç. ●(1880) SAB 108. teneraat, digriza ar galon-ma ! ●(1883) MIL 249. Doue a deneraas kalon Barilia. ●(1883) SAQ I 31. he buez santel, he daelou diglemm, he dousder a deneraio kaloun pried ha bugale.

►absol.

(1633) Nom 275b. Med emolliens : medecine pour attendrir & mollifier : medicinerez euit tenerahat ha gouacahat.

(2) =

(1857) LVH 23. eit ne gaveint nitra diæs én hent ag er baraouis ; hag er péh e dinerra er rustoni a nehou, e zou m'en dé quen aviset er règl-men ma tégass hi-memb doussadur.

(3) Affiler.

(1897) EST 8. Jaméz neoah falhour n'en da ar dro é foen / Hemb n'en dès ag é falh tinéreit er varwen.

II. V. intr. S'attendrir.

(1732) GReg 60a. Attendrir, devenir tendre, tr. «Teneraat. p. teneréet. Van[etois] Tinérat. tenérat. ppr. eët.» ●(1792) BD 1345-1346. ar mondian vit se a so quer calledet / na denerao quet quen aveso goasquet, tr. «Le richard pour cela est si endurci / qu'il ne s'attendrira pas tant qu'il ne sera pas opprimé.»

(1847) MDM 148. kalon an den pinvidik a deu da denerraad en eur ober vad.

(1911) BUAZperrot 639. va c'halon a deu da denerât.

III. V. pron. réfl. En em deneraat.

(1) S'attendrir.

(1847) MDM 122. a laka ar c'halonou ar re galeta da en em denerraat ha da ranna.

(2) (?) autre verbe (?).

(1829) CNG 106. Hum dinerret ahoel dr'er honzeu truhéus / A lar demb ar er Groéz hun Salvér, hun Jesus.

Ce site utilise des cookies pour son fonctionnement.En savoir plus...