Recherche 'avu...' : 6 mots trouvés
Page 1 : de avu (1) à avuilher (6) :- avuavu
m. (anatomie) –où
I.
(1) Foie.
●(1464) Cms (d’après GMB 47). Auv, foi. ●(1499) Ca 13a. auu. g. foye. ●(c.1500) Cb 18a. [auu] g. epatiques / celuy qui seuffre maladie au foye. b. nep en deueuz drouc en e auu. ●75a. [elas] cest foye. b. affu. ●(c. 1501) Lv 232/4. au gl. epar. ●(1633) Nom 21a. Vitalia : le cœur, le foye, le poulmon : an caloun, an eü, an squèuent. ●21b. Iecur, hepar : le foye : an eü.
●(1659) SCger 58b. foie, tr. «aü.» ●130a. aü, tr. «foie.» ●(c.1718) CHal.ms ii. foy, tr. «aü.» ●(1732) GReg 432a. Foye, partie de l'animal, située au côté droit, à l'opposite de la rate tr. «avu. aü. Van[netois] ëu. aü.» ●Mal au foye, tr. «droucq affu.» ●(17--) TE 250. é galon, é ahu hac é vistr.
●(1863) MBF 15. en ahu , tr. «le foie.» ●(1869) HTC 109. ar galoun ar vestl hag an evu. ●(1874) FHB 479/67a. Clenvel a reas va heü.
●(1900) KEBR 18. An avu, tr. « Le foie ». ●(1904) DBFV 4a. ahu, avu, m. pl. eu, tr. «foie.» ●(1911) FHAB Here 267. Ar skiant, an eü, al lonigou. ●(1938) BRHI 15. Evit miret na vent skoët / Gant bar na droug avi ebet.
(2) Lonk-e-avu : personne vorace.
●(1959) BRUD 7/17. Setu aze eul lonk-e-eü, avad ! ●Lonk-e-eu = lonk-e-avu, lonkez.
II.
(1) Bezañ debret kalz a avu : être sot, imbécile. cf. avuek.
●(1900) MELU X 187 (Go-Plouc'ha, Trevereg). Hennez en deus debet kalz a avu, tr. E. Ernault «Il a mangé beaucoup de foie, il est sot.»
(2) Bezañ lonket un tamm avu eus buoc'h Kernegez : être sot, imbécile.
●(1931) VALL 701 (T). Il est sot (en termes voilés), tr. F. Vallée «lonket en deus eun tamm avu eus buoc'h Kernegez T[régor].»
- avuad
- avuekavuek
adj.
(1) Sot.
●(1904) KZVr 354 - 19/08/04. Eun den avuek, eun arzot, (Goelo). ●(1913) DGES 12. avuek, sot, Tréc. Val. - Cf. ? qui a les foies blancs (fr. popul.). ●(1914) KZVr 66 - 07/06/14. Avuek, tr. «sot.» ●(1927) GERI.Ern 32. avuek adj., tr. «sot.»
(2) (agriculture) (Terre) collante.
●(1895) GMB 47. douar avuennek mauvaise terre qui colle, à Langoat, Pleudaniel (...) à Trévérec avuek.
●(1914) KZVr 66 - 07/06/14. avuek, tr. «terre mauvaise, qui colle.» ●(1931) VALL 310a. Foi avu m. ; (qui a un (gros) foie avuek et «sot» ; (terre, etc.) de la consistance du sol, mauvaise, qui colle, avuek, avuennek T[régor].»
- avuel
- avuennekavuennek
adj. (agriculture) (Terre) collante.
●(1879) ERNsup 147. douar avuennek, mauvaise terre qui colle, qui s'en vient en cailles comme le foie, avu. Lang[oat]. Pleud[aniel]. ●(1895) GMB 47. douar avuennek mauvaise terre qui colle, à Langoat, Pleudaniel.
●(1914) KZVr 66 - 07/06/14. avuennek, tr. «terre mauvaise, qui colle.» ●(1927) GERI.Ern 32. avuennek T[régor] adj., tr. «(terre) mauvaise qui colle, qui s'en vient en cailles.» ●(1931) VALL 310a. Foi avu m. ; (qui a un (gros) foie avuek et «sot» ; (terre, etc.) de la consistance du sol, mauvaise, qui colle, avuek, avuennek T[régor].» ●(1965) BAHE 44/38. N'a ket va zreñch en tamm douar avuennek-mañ, houbañ 'ra.
- avuilher