Devri

Recherche 'diskroug...' : 6 mots trouvés

Page 1 : de diskroug (1) à diskrouget (6) :
  • diskroug
    diskroug

    adj. Labour diskroug : travail en remontant dans une carrière, à remblai.

    (1938) IABB 99. Une exploitation qui travaille en remontant, tr. «labour-diskroug

  • diskrougañ
    diskrougañ

    v. tr. d. Dépendre, qqn, qqc.

    (1876) TDE.BF 145b. Diskrouga, v. a., tr. «Dépendre ou enleler (lire : enlever) de la potence.» ●(18--) SAQ II 254. Diskrouga 'reaz buhan anezhan.

    (1930) FHAB Meurzh 110. Evit mirout ouz e gerent da zont d'e ziskrouga. ●(1962) EGRH I 63. diskrougañ v., tr. « dépendre. »

  • diskrouged
    diskrouged

    m. diskrougeion Gibier de potence.

    (1962) EGRH I 63. diskrouged m. diskrougeien, tr. « homme sans foi ni loi, gibier de potence. »

  • diskrouger
    diskrouger

    m. –ion Celui qui dépend, qui décroche.

    (1915) HBPR 92. an daou ziskrouger kleier.

  • diskrouger-anduilh
    diskrouger-anduilh

    m. fam.

    I. Dépendeur d'andouilles, homme très grand.

    (1932) ALMA 89. hir ha seac'h evel eun diskrouger anduilh. ●(1955) VBRU 173. ur ramz treut-kagn, un diskrouger andouilh, hervez ma lavarer du-mañ. ●(1982) PBLS 136. (Langoned) diskrouger anduilh, tr. «homme grand et maigre.»

    II. Hir evel un diskrouger anduilh : voir anduilh.

  • diskrouget
    diskrouget

    adj.

    (1) Dépendu.

    (17--) EN 2787. a huy sons bean quid, dre ma och discrouged, tr. «vous pensez être quitte parce que vous êtes dépendu.»

    (18--) SAQ II 254. an den diskrouget a saillaz var an hini hen doa he zoveteet.

    (2) [empl. comme subst.] Pendard.

    (1659) SCger 90a. pendart, tr. «discrouguet

Ce site utilise des cookies pour son fonctionnement.En savoir plus...