Devri

Recherche 'fistoul...' : 10 mots trouvés

Page 1 : de fistoul-1 (1) à fistoulus (10) :
  • fistoul .1
    fistoul .1

    adj.

    (1) =

    (1913) PRPR 123. deut mad int gant ar re a gav mad ar vuez da veva, ar c'hoarzadeg uhel, ar serr-lagad fistoul.

    (2) Remuant.

    (1919) KZVr 355 - 21/12/19. Fistoul, tr. «qui remue.»

  • fistoul .2
    fistoul .2

    m. Action de (se) remuer.

    (1872) ROU 100a. Que de remuement ! tr. «Ac a fistoul ! (Triv[ial]).»

    (1964) BRUD 18/23. En oabl e oa hizio re a fistoul. ●(1970) LLMM 139/107. E-kreiz un toullad tud, fistoul ganto, ez eus ur martolod oc'h en em zifretañ.

  • fistoul .3
    fistoul .3

    m. Flagorneur.

    (1890) MOA 154a. Cajoleur (en mauvaise part), tr. «fistoul, m.»

    (1927) GERI.Ern 154. fistoul m., tr. «Cajoleur, flatteur exagéré.»

  • fistoulat
    fistoulat

    v.

    I. V. tr. d.

    (1) = (?) Farfouiller (?).

    (1913) PRPR 17. fistoulat tavanjerou ar mitizien chodet ruz, kroazellet teo, brec'hiet kuill.

    (2) Fistoulat e lost : agiter sa queue.

    (1876) TDE.BF 207a. Fistoulat e lost, tr. «agiter sa queue, se dit au sens de caresser à la manière des chiens, des chats, en agitant leur queue.» ●(1890) MOA 109b. Agiter sa queue, tr. «fistoulat e lost

    (3) sens fig. Fistoulat e lost : flagorner.

    (1857) CBF 56. Ke el leac'h all da fistoulat da lost, tr. «Tu peux aller cageoler autre part.» ●(1890) MOA 154a. Faire le cajoleur, tr. «fistoulat e lost.» ●(1876) TDE.BF 207a. Fistoulat e lost, tr. «par extension il signifie cajoler les filles en style familier.»

    (1927) GERI.Ern 154. fistoulat e lost, tr. «agiter sa queue pour flatter (son maître), comme un chien.»

    II. V. intr.

    (1) Bouger, s'agiter.

    (1774) AC 21. Pa deu ar fetus da fistoulat, tr. «Lorsque le fœtus avorté se meut sensiblement.»

    (1836) FLF 23-24. En dra ma fistoul e clemm c'hoas / rac ma lezer an drevel bras / Tout var he c'horf.

    (2) (en plt d'un chien) Remuer la queue amicalement.

    (1977) PBDZ 640. (Douarnenez) fistoulat, tr. «remuer la queue de manière amicale, en parlant du chien.»

    (3) Flagorner.

    (1872) DJL 43. ma da breg ha da fistoulat. ●(1890) MOA 154a. Faire le cajoleur, tr. «fistoulat

    (4) S'agiter.

    (1872) GAM 28. a forz da fistoulad kalz, a forz da resti ar guden.

    (5) Être affairé, aller et venir.

    (1919) BUBR 8/205. Dalc'hmat e vez o fistoullat el linen dan.

    (6) Frétiller.

    (1872) ROU 86b. Frétiller, tr. «Fistoulat.» ●106b. Trémousser, tr. «Fistoulat

    (7) S'amuser.

    (1949) KROB 10/13b. Da c'hedal koan, e vezo fistoulet gant ar re vihan.

  • fistouler
    fistouler

    m. –ion Personne qui cherche à être bien vue des autres, flagorneur.

    (1890) MOA 154a. Cajoleur, (en mauvaise part) tr. «fistouler, m.»

    (1927) GERI.Ern 154. fistouler m., tr. «Cajoleur, flatteur exagéré.»

    (1977) PBDZ 640. (Douarnenez) fistouler, fistoulerien, tr. «qui vient se mêler de tout, en général en cherchant à se faire bien voir.»

  • fistoulerez
    fistoulerez

    f. –ed Flagorneuse

    (1890) MOA 154a. Cajoleur, (en mauvaise part) tr. «fistoulerez, f.»

  • fistoulig .1
    fistoulig .1

    m. Ober fistoulig da ub. : flagorner qqn.

    (1890) MOA 154a. Cajoler les puissants, tr. «ober fistoulik d'ar re vraz»

    (1927) GERI.Ern 154. ober fistoulik da, tr. «agiter sa queue pour flatter (son maître), comme un chien.»

  • fistoulig .2
    fistoulig .2

    m. –ed =

    (1961) BLBR 130/24. lelligou, fistouliked, krazenned.

  • fistoulik
    fistoulik

    adj. Remuant.

    (1927) GERI.Ern 154. fistoulik, tr. «remuant.»

  • fistoulus
    fistoulus

    adj. =

    (1912) KANNjuch Meurzh 3/17. A veac'h ma en deus bet amzer da lacaat he dok var he ben ma vel eun intronik fistouluz o tont d'e gaout.

Ce site utilise des cookies pour son fonctionnement.En savoir plus...