Recherche 'gourener...' : 2 mots trouvés
Page 1 : de gourener (1) à gourenerezh (2) :- gourenergourener
m. –ion
(1) (sport) Lutteur.
●(1499) Ca 98b. Gourener. g. lutteur. l. hic et hec agonista / ste.
●(1659) SCger 74b. luicteur, tr. «gourenner.» ●151b. gourenner, tr. «luitteur.» ●(1732) GReg 588a. Lutteur, tr. «Gourenner. p. gourennéryen. Van[netois] gourennour. p. neryon, neryan.» ●(1744) L'Arm 223b. Lutteur, homme infâme, tr. «Gorinourr.. nerion.»
●(1876) TDE.BF 246a. Gourenner, s. m., tr. «Lutteur ; pl. ien.»
●(1929) MKRN 18. diskoeit c'hoaz eur vech d'ar gournerien kanfard, tr. «montrez une fois de plus aux lutteurs prétentieux.» ●29. e mesk ar c'hournerien, tr. «parmi les lutteurs.» ●(1932) BRTG 3. Kent tâlein en eil doh égilé, er gourénerion e ra, epb eil tro, ur bok d'en aral.
(2) (sport) Mestr-gourener :
●(1907) KORN [5]. ar mestr gouriner a vez roët d’ezan eur maout evit e zigoll.
(3) (Blason populaire) Gourenerion : surnom des habitants de Brec’h.
●(1911) DIHU 69/224. Ré Bréh naket; neoah nen dint ket ker fal. Gorenerion int hembkin.
- gourenerezhgourenerezh
m. (sport)
(1) Tournoi de lutte.
●(1612) Cnf 22. comediennou profan, bancquedou, mascaradennou, hoariou, danczou, gourenerez, chasceal, festou dez, ha festou nos.
(2) Lutte.
●(1732) GReg 587b. Lutte, combat de deux hommes corps à corps, tr. «Van[netois] goureinereah. p. goureinereahëu.»
●(1932) BRTG 3. spègereh, dantereh, krabisereh ne vè ket gourénereh.