Devri

Recherche 'gourener...' : 2 mots trouvés

Page 1 : de gourener (1) à gourenerezh (2) :
  • gourener
    gourener

    m. –ion

    (1) (sport) Lutteur.

    ●(1499) Ca 98b. Gourener. g. lutteur. l. hic et hec agonista / ste.

    ●(1659) SCger 74b. luicteur, tr. «gourenner.» ●151b. gourenner, tr. «luitteur.» ●(1732) GReg 588a. Lutteur, tr. «Gourenner. p. gourennéryen. Van[netois] gourennour. p. neryon, neryan.» ●(1744) L'Arm 223b. Lutteur, homme infâme, tr. «Gorinourr.. nerion.»

    ●(1876) TDE.BF 246a. Gourenner, s. m., tr. «Lutteur ; pl. ien.»

    ●(1929) MKRN 18. diskoeit c'hoaz eur vech d'ar gournerien kanfard, tr. «montrez une fois de plus aux lutteurs prétentieux.» ●29. e mesk ar c'hournerien, tr. «parmi les lutteurs.» ●(1932) BRTG 3. Kent tâlein en eil doh égilé, er gourénerion e ra, epb eil tro, ur bok d'en aral.

    (2) (sport) Mestr-gourener :

    ●(1907) KORN [5]. ar mestr gouriner a vez roët d’ezan eur maout evit e zigoll.

    (3) (Blason populaire) Gourenerion : surnom des habitants de Brec’h.

    ●(1911) DIHU 69/224. Ré Bréh naket; neoah nen dint ket ker fal. Gorenerion int hembkin.

  • gourenerezh
    gourenerezh

    m. (sport)

    (1) Tournoi de lutte.

    ●(1612) Cnf 22. comediennou profan, bancquedou, mascaradennou, hoariou, danczou, gourenerez, chasceal, festou dez, ha festou nos.

    (2) Lutte.

    ●(1732) GReg 587b. Lutte, combat de deux hommes corps à corps, tr. «Van[netois] goureinereah. p. goureinereahëu.»

    ●(1932) BRTG 3. spègereh, dantereh, krabisereh ne vè ket gourénereh.

Ce site utilise des cookies pour son fonctionnement.En savoir plus...