Devri

Recherche 'kemener...' : 9 mots trouvés

Page 1 : de kemener (1) à kemenerin (9) :
  • kemener
    kemener

    m. –ion

    I.

    (1) Tailleur.

    (1499) Ca 169b. Quemener vide in gruyer. ●(1633) Nom 311b. Vestiarius, sartor, farcinator : cousturier : quemener, brouder an laou.

    (1659) SCger 33b. cousturier, tr. «quemener.» ●166b. quemener, tr. «couturier.» ●(1732) GReg 228b. Couturier, tailleur de campagne, ou celui qui n'est pas maître, tr. «Qemener. p. qemenéryen.» ●(1790) MG 395. Ur heminér (...) e oai quen duah doh er bigottèt.

    (1849) LLB 239. ur hemener chouket ar é dorchen. ●(1888) SBI II 236. Ar c'hemener, diwar he wri, tr. «Le tailleur, après coudre.»

    (1908) PIGO ii 144. an trubard kemener. ●(1929) MKRN 182. Petra zo né ganeoc'h ba Bañnlek. – Cheta chiouaz ! plac'h paour, chi cher-ni 'n eus taget chi chemener bras chiou merh(e)d !, tr. « Qu'y a-t-il de nouveau à Bannalec ? – Hélas ! ma pauvre fille, voilà que le chien de notre village à nous a étranglé le chien du grand tailleur, aujourd'hui, ma parole. » ●(1934) BRUS 271. Un tailleur, tr. «ur hemenér –ion

    (2) Prenestr-kemener : lucarne.

    (1986) CCBR 30. (Brieg) Lucarne, tr. «prenestr-kemenerprenestroù-k

    (3) (astronomie) Sterenn ar C'hemener =

    (1908) DIHU 35/72. A pe zas chonj dehon de zifoérein é oé saùet a houdé pelzo stiren er Hemenér. ●(1919) DBFVsup 65a. stiren er hemenér, peut-être la même étoile que berleuen. ●(1932) BRTG 129. tré betag me saùo stiren er Hemenér. ●173. Ihuélik é hoah en héaul duzé ha ne huélan eùé rezi de stéren er Hemenér.

    (4) (météorologie) Glav kemener : pluie douce et fine.

    (1943) FHAB Meurzh/Ebrel 269. Glao-kemener = pluie douce et fine.

    (5) Figu. Fourmillement dans les membres.

    (1931) VALL 316b. Fourmillement dans les membres, tr. «kemener V[annetais] m. kemenerien T[régor] pl.»

    II.

    (1) Kemer e bleg kemener : s’asseoir comme un tailleur.

    (1924) CBOU 29 Ernest P. Goude beza bet pedet da jom ganeomp, e kemer e bleg kemener hag e c'houlenn diganen penaoz ez a va zad...

    (2) Bezañ bet ar c'hemener warnañ : avoir la figure égratignée.

    (1912) MELU XI 398 (T-Koadoud). Bet eo ar c'hemener warnan, tr. E. Ernault «il a eu la figure égratignée. Coad[out])»

    (3) Bezañ kemenerien en e gof-gar : ne pas rester en place.

    (1965) BRUD 20/15 (T) E. ar Barzhig. Hag or furcher war vourz, kemenerien evelkent en e gof-kar.

    (4) Bezañ kemenerien o wriat en e dreid : avoir des démangeaisons aux pieds.

    (1896) GMB 533. pet[it] tréc[orois] mañ ër c'hemenerien o wriat 'n em zreit, tr. Émile Ernault «j'ai des fourmis, des démangeaisons aux pieds.»

    (5) Bezañ plat evel peñsoù ur c’hemener : voir peñsoù.

  • kemener-bras
    kemener-bras

    m. (zoologie) Faucheux.

    (1732) GReg 399b. Faucheux, araignée champêtre à longues pattes, tr. «qemenér bras. p. qemenéryen vras

    (1876) TDE.BF 333b. Kemener, s. m., tr. «Faucheux, espèce d'araignée.»

  • kemener-dour
    kemener-dour

    m. (entomologie) Araignée d'eau.

    (1931) VALL 33b. Araignée d'eau, tr. «kemener-dour

  • kemener-mor
    kemener-mor

    m. -ien-vor (ichtyonymie) Surnom du homard.

    (1732) GReg 497a. Homard, grosse écrevisse de mer, tr. «qemener vor. p. qemenéryen vor

    (1866) FHB 90/304b. eul leguestr, da lavaret eo, unan eus ar pesket-ze a c'halver ive kemenerien-vor. ●(1876) TDE.BF 333b. Kemener-vor, s. m., tr. «Ecrevisse de mer.»

  • kemeneraj
    kemeneraj

    m. Métier de la couture.

    (1732) GReg 228b. Coutererie, métier, tr. «Qemeneuraich

  • kemeneret
    kemeneret

    adj. Assis en tailleur.

    (1935) DIHU 288/275. kemenéret ar torchenneu. ●(1942) VALLsup 2b. Accroupi ; en tailleur, tr. «kemeneret

  • kemenerez
    kemenerez

    f. –ed Couturière.

    (1499) Ca 169b. Quemeneres g. cousturyere.

    (1659) SCger 33b. cousturiere, tr. «quemenerés.» ●166b. quemenerés, tr. «couturiere.» ●(c.1718) CHal.ms iv. Tailleuse, tr. «quemineres queminereset.» ●(1732) GReg 228b. Couturiere, femme qui travaille à journée dans les maisons, tr. «Qemenerès. p. qemenéresed

    (1847) MDM 87. ha dre-ze e roont da c'hounit d'ann ampezerezed d'ar goalc'herezed, d'ar gemenerezed, d'ar gereourien.

    (1907) KANngalon Mezheven 425. Diou gemenerez a deuaz ive.

  • kemenerezh
    kemenerezh

    m. Métier de la couture.

    (1744) L'Arm 82b. Couturerie, tr. «Quemeinnereah.. heu. m.»

    (1962) EGRH I 30. kemenerezh m., tr. « taille (de vêtements), exercice de la profession de tailleur. »

  • kemeneriñ
    kemeneriñ

    v. intr. S'asseoir en tailleur.

    (1939) DIHU 337/303. Kemenérein e hram arnehè èl en arabed.

Ce site utilise des cookies pour son fonctionnement.En savoir plus...