Devri

Recherche 'leter...' : 4 mots trouvés

Page 1 : de leter (1) à leterner (4) :
  • leter
    leter

    m. –ioù

    (1) Litière (chaise portée).

    ●(1499) Ca 125a. Leter. g. letaire de damme. ●(c.1500) Cb 69b. [doen] g. cest vng instrument a porter comme ciuiere / litiere ou biere etc. b. instrument da doen euel mazeo grauaz / pe letter pe tra arall da doen. ●(1633) Nom 179a. Vehiculum cameratum, arcera, lectica, gestatorium : litiere : lettær.

    ●(1659) SCger 73b. litiere pour porter, tr. «leter p. iou.» ●156b. leter, tr. «litiere.» ●(1732) GReg 578b. Litiere, sorte de voiture, tr. «Leter. p. leteryou. Van[netois] léter. p. yëu.» ●Des chevaux de litiere, tr. «Qesecq leter.»

    ●(1931) VALL 429a-b. Litière ; pour transporter, tr. «leter m.»

    (2) Litière pour mettre sous les animaux.

    ●(1732) GReg 579a. Litiere, paille qu'on met sous les chevaux &c., tr. «Leter.»

    (3) Ober leter : mettre de la litière sous les animaux.

    ●(1732) GReg 579a. Faire de la litiere, en mettre sous les bestiiaux, tr. «Ober leter.»

  • leterer
    leterer

    m. –ion Porteur de litière.

    ●(1732) GReg 579a. Meneur de litiere, muletier, tr. «Leteryer. p. leteryéryen. leterour. p. yen.» ●614b. Meneur de litiere, tr. «leterer. leterour. p. yen.»

    ●(1931) VALL 429b. conducteur de litière, tr. «leterer, leteour pl. ien.»

  • letern
    letern

    m. –ioù

    I.

    (1) Lanterne.

    ●(1633) Nom 166a. Laterna, laterna Punica, cornu : lanterne : letern.

    ●(1659) SCger 72a. lanterne, tr. «letern.» ●156b. letern, tr. «lanterne.» ●(c.1680) NG 1652-1654. Judas a yés de nos / Guet en ol soudardet, / Er lanterneu e-rauc. ●(1732) GReg 213a. La corne d'une Lanterne, tr. «Qost ul Letern.» ●562b. Lanterne, tr. «Letern. p. leternou. Van[netois] lantern. p. ëu.» ●(1766) MM 1234. Letergnou ho ruil var ar ru, tr. «lanternes roulant sur la rue.»A

    ●(1889) ISV 114. Kemeret a ris va letern, ha setu ni en hent. ●(18--) GBI II 146. ul letern hag en-han goulaou sklêr, tr. «une lanterne, avec de la lumière claire.»

    ●(1905) IVLD 262. ne velet na goulaouen na letern e nep leac'h. ●(1907) PERS 317. eul letern en he zorn. ●(1909) NOAR 40. al letern war elum ganti en he dourn. ●(1931) VALL 418a. Lanterne, tr. «letern m. (et f.).»

    (2) Letern majik : lanterne magique, de projection.

    ●(1912) KANNgwital 113/125. Al Letern majik a ziskuezaz ar Bersekution genta great enep ar gristenien.

    (3) Letern kloz = (?) lampe, lanterne-tempête (?).

    ●(1867) GBI I 156. A zo komerret 'neizour-noz, / Gant golo-sclezr, leterniou-kloz, tr. «Il a été arrêté la nuit dernière, / Avec de la lumière dans des lanternes closes.» ●(1885) SBI II 314. eur goulaou sclezr, 'n eul letern cloz, tr. «une lumière claire dans une lanterne close.» ●(1888) SBI II 316. Gant eur golo 'n eur letern cloz, tr. «Portant une chandelle dans une lanterne fermée.»

    (4) Letern troadek : falot.

    ●(1732) GReg 396a. Fallot, tr. «letern troadecq. p. leternou troadecq.»

    (5) Lanterne (partie d'un édifice).

    ●(1633) Nom 144b. Tholus : lanterne : letern, an cleus á corf an ty.

    (6) Lanterne, phare.

    ●(1633) Nom 231b. Specula, Pharus : eschauguette, fanal : vn lettern bras. ●232a. Ignis speculatorius vel specularius potiùs : le feu de l'eschauguette : an tan ves an lettern.

    (7) Letern-arouezier : fanal.

    ●(1942) DRAN 78. Erwan, e letern-arouezier ouz e skoaz, e vaionetez ouz beg e fuzuilh.

    II. sens fig.

    (1) Derrière, postérieur.

    ●(1970) BHAF 157. mont da walhi o leterniou er mor. ●237. peogwir n'eus ket peadra da walhi deze o leterniou. ●327. n'en em blije nemed e letern en dour mor. ●(1975) BAHE 87/11. e Traoñ-ar-Pont, e-lec'h n'eo ket don, e krog peurvuiañ ar re vihan da walc'hiñ o leternioù.

    (2) Œil.

    ●(1885) ARN 38. Œil. – Br. : Lagad. Arg[ot] : Letern. Lanterne, dans le bas-breton.

    ●(1920) MVRO 51/1d. Digeri a eure frank e leterniou. ●(1958) BRUD 5/46. «Petra zo ? Petra zo ?» emezi o tigeri he leterniou pikouzet.

    (3) Kaout ul lagad letern : être borgne.

    ●(1879) ERNsup 160. Beañ 'n eus eul lagad letern, il est borgne, Trév[érec].

    III.

    1) Bezañ gantañ al letern hag ar gouloù : être le maître. Cf. ar gontell hag an dorzh.

    ●(1935) BREI 402/2b (T). Nann, met se ne harz ket eo mestr war ar politik; aze eo eun doktor; aze eman gantan al letern hag ar goulou...

    (2) Lakaat e letern dindan e vantell : cacher son jeu.

    ●(1980) VLTH 38 (T) E. ar Barzhig. Me, tudoù, a laka va letern dindan va mantell, daoust hag eñ n'eo ket evelse ar gwellañ ober ?

    (3) Bezañ (ur mouchig) avel en e letern, gant e letern : voir avel.

  • leterner
    leterner

    m. –ion

    (1) Lanternier.

    ●(c.1718) CHal.ms ii. Lanternier qui fait des lanternes, tr. «lanternour.» ●(1732) GReg 562b. Faiseur de lanternes, tr. «Leterner. p. leternéryen. Van[netois] lanternour. p. yon, yan.»

    ●(1914) DFBP 195b. lanternier, tr. «Leternour.»

    (2) Allumeur de réverbères.

    ●(1732) GReg 562b. Lanternier, qui allume les lanternes dans les ruës, tr. «Leterner. p. yen.»

Ce site utilise des cookies pour son fonctionnement.En savoir plus...