Devri

Recherche 'mein...' : 15 mots trouvés

Page 1 : de mein (1) à meinglazenn (15) :
  • mein
    mein

    plur. maen

  • meinaat
    meinaat

    v. tr. d. Empierrer.

    (1876) TDE.BF 447b. Meinaat, v. a ., tr. «Couvrir de pierres un chemin, empierrer.»

  • meinadur
    meinadur

    m. –ioù Empierrement.

    (1931) VALL 251a. Empierrement, tr. «meinadur m.»

  • meinadurezh
    meinadurezh

    f. =

    (1864) KLV 28. ar maen-gwenn a gaver stang er meinadurez ann arvoriou.

  • meinañ
    meinañ

    v. tr. d.

    (1) Empierrer, caillouter.

    (1890) MOA 234b. meina eunn hent, tr. «empierrer une route.»

    (1919) FHAB Here 104. meinit ha simantit al leur-zi. ●(1931) VALL 252a. Empierrer, tr. «meina.» ●(1983) PABE 55. (Berrien) meina, tr. «empierrer.»

    (2) Solidifier (un talus) à l'aide de pierres.

    (1975) UVUD 88. (Plougerne) An odiou gwechall a doa kaeet gant mein ie. E vehe lakeat dreven evit kas ar chatal. E lec'h ma pehe chatal da vont, e loskes eun draf vian, plas d'eun aneval d'ont e barz ar park. An tu-mañ, pez a jomfe vije meinet. E vehe digoret an draf da leskar ar chatal e barz.

    (3) (pêche) Lester les filets avec des pierres.

    (1979) VSDZ 42. (Douarnenez) Meinañ ar rouejoù, an dra-se oa gwechall, lakaat mein, ha renkes kaout goudrioù 'vit lakaat mein war ar rouejoù (…) Ar fiselenn, ma't eus c'hoant, da lakaat ar maen, hennezh ar goudri, tr. (p. 209) «Autrefois nous lestions les filets : il te fallait avoir des amarres de lestage… Il te fallait cela pour lester tes filets avec des pierres. La ficelle, si tu veux, qui servait à amarrer la pierre nous l'appelions goudri… On utilisait le goudri pour lester les filets.» ●43. Aze 'mañ ar vartoloded e veinañ o rouejoù brilli.

  • meinata / meinatat
    meinata / meinatat

    v.

    (1) V. tr. d. Lapider.

    (1861) BSJ 150. lézen Moïse e houlen ma vou meinateit groagué èl-men. (…) mar ne lar quet hi meinatat, ean e yei énep d'el lézen.

    (1907) BSPD I 92. revé lézen er Juifed, meinatet e vehé bet. ●(1915) HBPR 168. e veinatent ar zoudardet. ●(1931) VALL 418a. Lapider, tr. «meinata.» ●(1932) DIHU 249/38. Meinetat, tr. «lapider, poursuivre à coups de pierres.» ●(1939) RIBA 72. meineta gorig en diaol.

    (2) V. intr. Jeter des pierres.

    (1934) MAAZ 11. meinata arnehon èl un dal.

    (3) V. pron. réci. En em veinata : se jeter des pierres, se battre à coups de pierres.

    (1847) MDM 75. oc'h en em vazata, oc'h en em veinata.

    (1955) STBJ 183. daou strollad oc'h en em veinata. ●(1974) TDBP III 210. Kañfarded ar bourk ha paotred ar porz a oa oc’h en em veinata, tr. « les gamins du bourg et les garçons du port étaient en train de se battre à coups de pierres »

  • meinatat
    meinatat

    voir meinata

  • meindrailh
    meindrailh

    m. Pierraille.

    (1872) ROU 95a. Pierraille, tr. «Meindraill

  • meineg
    meineg

    f. –i Terrain couvert de cailloux, de pierres.

    (1732) GReg 722b. Lieu pierreux, tr. «Meinecg. p. meinegou. Van[netois] meinecg. p. meinegui. mengui

    (1913) AVIE 105. Koéh e hras eùé lod [had] én ur veineg.

  • meinek
    meinek

    adj.

    (1) Pierreux.

    (1633) Nom 233a. Confragosus locus, confragus : lieu aspre, desrompu, pierreux, raboteux : læch garu, lourd, mëmecq (lire : meinecq), ha torret.

    (1659) SCger 159a. meinec, tr. «pierreux.» ●(1732) GReg 722b. Lieu pierreux, tr. «leac'h meinecq.» ●(1787) BI 42. enn doar callet ha meinnec.

    (1839) BSI 22. an douar caledd ha meïnecq. ●(1869) HTC 185. eun tamm-douar meinoc. ●(1869) KTB.ms 14 p 203. treaz-meinek. ●(1878) SVE 12 §75. Douar meinok, / Douar greunok, tr. «Terre pierreuse, / Terre graineuse.»

    (1903) MBJJ 11. eur blenen veinek. ●(1907) AVKA 104. un douar meinek. ●(1908) KMAF 78. Meinek eo an hent. ●(1909) FHAB Meurzh 83. Na tenn eo ar zav ! na stris, na meinek eo an hent !

    (2) (en plt de pommes) Graveleux.

    (1633) Nom 67a. Pomum calculosum, lapidosum : pomme pierreuse : aual meinec.

  • meinennañ
    meinennañ

    v. tr. d. Empierrer.

    (1890) MOA 234b. Empierrer, tr. «meinenna

  • meinennet
    meinennet

    adj. Empierré.

    (1962) TDBP II 109. Digoret eo an hent, med n'eo ket meinennet c'hoaz, tr. «le chemin est ouvert (tracé), mais il n'est pas encore empierré.»

  • meinet
    meinet

    adj. Empierré.

    (1903) MBJJ 17. tremen dre hencho meinet fall.

  • meinglas
    meinglas

    coll. Ardoises.

    (1744) L'Arm 16b. Ardoise, tr. «Meinglass

    (1970) GSBG 341. (Groe) meinglas, tr. «ardoises.»

  • meinglazenn
    meinglazenn

    f. Ardoise.

    (1744) L'Arm 16b. Ardoise, tr. «Meinglasenn. f.»

    (1970) GSBG 341. (Groe) ur veinglazenn, tr. «une ardoise.»

Ce site utilise des cookies pour son fonctionnement.En savoir plus...