Recherche 'not...' : 21 mots trouvés
Page 1 : de not (1) à notin (21) :- not
- notablamant
- notadurnotadur
m. –ioù
(1) Notification.
●(1732) GReg 266b. Denotation de quelque chose par certains signes, tr. «Notadur.» ●275b. Designation, tr. «Notadur.» ●661b. Notification, declaration, connoissance autentique, tr. «Notadur.»
(2) (religion) Censure.
●(1732) GReg 144a. Censure, jugement par lequel on comdamne quelque action, tr. «Notadur.» ●Censure Ecclesiastique, tr. «notadur an Ilis.»
- notadurezhnotadurezh
f. Notification.
●(1732) GReg 661b. Notification, declaration, connoissance autentique, tr. «notadurez.»
- notañ / notiñnotañ / notiñ
v. tr. d.
(1) Noter.
●(1499) Ca 146b. Notaff. g. noter / notifier. ●(1612) Cnf 14a. Nottet da diuezaff, pennaus eo obliget an pœnitant da quittat an occasionou ves an pechet. ●(1621) Mc 41. Notet mat penos eo necesser.
●(1659) SCger 84a. noter, tr. «noti.»
(2) Notañ ub. eus : noter qqn de, le blâmer.
●(1621) Mc 22. notiff vn re bennac ves a iffamité.
●(1732) GReg 266b. Denoter, designer quelque chose, ou quelque personne, tr. «Nota. pr. notet.»
- notapl
- notennnotenn
f. –où
(1) (musique) Note.
●(1732) GReg 661a. Note de chant, tr. «Notenn. p. notennou. notenn-gan. p. notennou-gan.» ●(1744) L'Arm 254b. Note (...) De chant, tr. «Notenn.. neu. f.»
●(1888) KZV 6. Ann eil alc'houe Do a izela pep noten a ziou renk war ar skeûl.
●(1910) MBJL 108. An ogro (…) a-strons e tôl e notenno.
(2) Note.
●(1831) MAI 7. noten voar sujet an diaoulo.
(3) Radoteur.
●(1982) PBLS 68. (Langoned) notenn, tr. «radoteur.»
(4) Na gompren notenn : ne rien comprendre.
●(1982) PBLS 68. (Langoned) ne gomprenan ket notenn, tr. «je n'y comprend rien du tout.» ●562. ne gomprenan ket notenn ba'n dra-se, tr. «je n'y comprends rien.»
- notennadur
- notennañ / notenniñ
- notenner
- notenniñnotenniñ
voir notennañ
- noter .1
- noter .2noter .2
m. –ion Notaire.
●(1499) Ca 146b. Noter. g. notaire. ●(1612) Cnf 44b. dirac an Noteret. ●(1621) Mc 36-37. an aduocat, An procureur, An noter, An barner &c. ●(1633) Nom 287b. Testamentarius : notaire d'vn testament : notær vn testamant.
●(1659) SCger 84a. notaire, tr. «noter.» ●(1732) GReg 661a. Notaire, tr. «Noter. p. notered, notéryen. Van[netois] notér. p. yon, yan.»
●(1888) SBI I 194. Na me ho craïo noter, pe brizer, tr. «Et moi je vous ferai notaire, ou priseur.»
●(1920) FHAB Genver 195. It ha furchit paperou an noterien. ●(1976) LLMM 176/196. unan eus noterien Kastellin.
- noter .3noter .3
s. (argot de La Roche-Derrien)
(1) Nuit.
●(1885) ARN 37-38. Nuit. – Br. : Noz. Arg[ot] : Noter. (…) Ari ann noter, la nuit vient.
(2) Talar noter : souper, repas du soir.
●(1885) ARN 33. Voici les quatre repas habituels : Déjeuner. Br. : lein. Arg[ot] talar minik. – Dîner. Br. : mern. Arg[ot] talar kreiz (repas du milieu, de midi). Collation. Br. : advern. Arg[ot] Arg[ot] talar bihan, petit repas. Bihan est breton ; minik est argot. Souper. Br. koan. Arg[ot] : talar-noter (repas de la nuit, du soir).
●(1893) RECe xiv 270. M. Quellien donne lui-même talar-noter, souper, = repas de nuit, tout en disant que plusieurs veulent que ce soit réellement «repas de notaire».
- noteraj
- noterezh
- noteriañ
- noteriezh
- notet .1notet .1
voir nodet
- notet .2
- notiñnotiñ
voir notañ