Recherche 'pourmen...' : 7 mots trouvés
Page 1 : de pourmen-1 (1) à pourmenouer (7) :- pourmen .1pourmen .1
m.
(1) Promenade.
●(1557) B I 456. Graet dezy gant storm un pourmen, tr. «promenez-la en la battant.»
(2) Bezañ war ar pourmen : être en train de se promener.
●(1890) MOA 412a. emaoc'h war ar pourmen ?
●(1915) MMED 132. Rener bras theatr Milan a ioa var ar pourmen eun dervez. ●(1928) BFSA 82. Yann Parenti (...) a oa eun dervez war ar pourmen.
(3) Mont war ar pourmen : aller se promener.
●(1915) MMED 387. ne greden ket mont var ar pourmen gant va fried ha va bugale.
- pourmen / pourmeniñ .2pourmen / pourmeniñ .2
v.
I. V. intr. Se promener.
●(1659) SCger 95b. pourmener, tr. «pourmen.» ●(1732) GReg 759b. Se promener, tr. «pourmenn. pr. pourmennet.» ●(17--) VO 62. en dud é pourmen dré er ruieu. ●(17--) TE 9. Damb de bromén ar er mæzeu. ●38. ind e uélas a-ziabeèl Isaac é promén ér mæzeu.
●(1821) SST.ab vii. Ean e broménas dré d'hy a ganton de ganton. ●(1836) GBI I 438. Ma 'z aimp hon daou da bourmeni, tr. «Pour que nous allions nous promener tous les deux.»
●(1915) HBPR 119. Pourmen a ellent er jardinou.
II. V. tr. d.
(1) Promener.
●(1732) GReg 759b. Promener un cheval, tr. «Pourmenn ur marc'h. »
●(1936) IVGA 303. o pourmen he «moutig» en e wetur liter.
(2) fam. Pourmen e galite : se promener.
●(1867) FHB 117/100a. o pourmen e galite hag he feneantis dre ruïou Paris ?
(3) Faire aller et venir (ses doigts, son regard) sur qqc.
●(1910) MAKE 30. Moumoutig he doa pourmenet he c'hrabanou furch-difurch en arbel leaz.
III. V. pron. réfl. En em bourmen : se promener.
●(14--) N 252. Na chomet gour na day de nem pourmen, tr. «Que personne ne reste sans aller se promener.»
IV. Kas da bourmen : envoyer promener.
●(1867) MGK 56 (L) G. Milin. Evel ar re genta voent kaset da bourmen.
●(1908) KMAF 11 E. Crocq. Kerz da bourmen, pôtr koz ! ●53. Ha gant an aotrou-ze ez oun bet kaset da bourmen brao a-walc'h. ●(1910) BUJA 5 G. Helies. Eun eston eo e gwirionez n'hen deffe kon (lire : ket on) Tad kaset aneza da bourmen divar he dro.
- pourmenad
- pourmenadennpourmenadenn
f. –où
(1) Promenade.
●(1732) GReg 759b. Promenade, tr. «pourmenadenn. p. pourmenadennou.» ●Faire une promenade, tr. «ober ur bourmenadenn.»
●(1834) SIM 178. ober ivez ur bourmenaden vrao. ●(1877) EKG I 5. pa vez oc'h ober pourmenadennou.
●(1915) HBPR 119. Ne ellent ober pourmenaden ebed. ●(1934) PONT 13. da ober eur bourmenadenn.
(2) Promenoir.
●(1732) GReg 759b. Promenoir, lieu où se promener, tr. «Pourmenadenn. p. pourmenadennou.»
- pourmener
- pourmeniñpourmeniñ
voir pourmen
- pourmenouerpourmenouer
m. Promenoir.
●(1633) Nom 131a. Ambulatio, ambulacrum : pourmenoir, galerie : pourmenouër, galery. ●Hypæthra ambulatio, paradromis : pourmenoir decouuert : pourmenoüer disolò. ●131a-b. Porticus, solarium : pourmenoir couuert, galerie : pourmenoüer goloet, galery.