Devri

Recherche 'sermant...' : 4 mots trouvés

Page 1 : de sermant (1) à sermantour (4) :
  • sermant
    sermant

    m. –où Serment.

    (1633) Nom 191b. Sacramentum dicere, sacramento teneri, iurare in verba, dare iusiurandum : faire serment : ober an sermant, touet an feiz dre'n lè.

    (1831) RDU 75. Er verdér ne douïeint quet pé ne reint sermant erbet.

  • sermantet
    sermantet

    adj. Assermenté.

    (1907) KANngalon Eost 469. ne asantaz james beza sermantet.

  • sermantiñ
    sermantiñ

    v.

    (1) V. intr. Prêter serment.

    (1831) RDU 75. Ne fal quet touïein pé sermantein. ●76. touïein pé sermantein e zou quemér en Eutru Doué de dest ag er péh e larér pé e grattér. ●(1866) HSH 242. person sant Martin Montroulez, pehini a sermantas ive.

    (1910) ISBR 272. Arlerh e oé deit er gansorted de sermantein. ●280. eskob erbet ne sermantas. ●321. er ré ne vennet ket sermantein de Vonapart.●(1914) FHAB C'hwevrer 43. E c'houlenner ouzin sermanti da zifen eus va oll nerz al lezen (...) va c'houstians ne bermet ket d'in sermanti.

    (2) V. tr. d. [suivi d'un v.] Jurer de.

    (1910) ISBR 272. Sermantein e hramb (…) biùein é karanté Tad er Fransizion.

  • sermantour
    sermantour

    m. –ion Prêtre assermenté.

    (1866) HSH 242. Taillerand, sermantour.

Ce site utilise des cookies pour son fonctionnement.En savoir plus...