Devri

Recherche 'skod...' : 31 mots trouvés

Page 1 : de skod-1 (1) à skodin (31) :
  • skod .1
    skod .1

    m. –où, skeder

    I.

    (1) Souche, bûche à mettre dans le feu.

    ●(1659) SCger 112a. souche, tr. «scot.» ●(1732) GReg 125a. Grosse buche à mettre derriere le feu, tr. «Van[netois] scod. p. scodéü.» ●164b. le tronc qui reste d'un arbre coupé, tr. «Scod. p. scodou.» ●878a. Souche, tronc d'arbre tiré de terre, grosse buche à brûler, tr. «scod. p. scodou. Van[netois] scod. p. scodéü.»

    ●(1849) LLB 666. gué iouank e gresk toh er skodeu. ●(1876) TDE.BF 573a. Skod, s. m., tr. «Bûche à feu, chicot, et en général toutes les racines d'arbres et arbustes qui sont enfouies en terre.»

    ●(1902) PIGO I 8. Nag eo hirr ar skodo 'barz ar vro-man ! ●(1907) DIHU 30/471. Ur pikol skod-derù. ●(1907) VBFV.bf 69b. skod, m. pl. eu, tr. «souche.» ●(1970) BHAF 237. skodou gwez duet.

    (2) Bûche.

    ●(1839) BESquil 311. nen doé eit tresplêg nameit ur mein pe ur scod.

    ●(1907) VBFV.bf 69b. skod, m. pl. eu, tr. «bûche.»

    (3) Nœud dans le bois.

    ●(c.1718) CHal.ms iii. Noüeus, tr. «carguet a glomeu, a squeder.» ●(1732) GReg 655b. Neu d'arbres, tr. «scod. p. scodou. Van[netois] scod. p. scodëu.»

    ●(1876) TDE.BF 573a. Skod, s. m., tr. «nœud de tige d'une plante.» ●(1896) GMB 609. squeder nœuds d'arbre Chal. ms. v. noueus. ●(1897) ZCP I 232. squeder, nœuds (dans les arbres) Chal. ms.

    ●(1907) VBFV.bf 69b. skod, m. pl. eu, tr. «nœud d'arbre.» ●(1929) DIHU 221/357. ur vah liant koed pé haleg, hemb skod na kam.

    (4) Motte.

    ●(1960) EVBF I 335. Souches et mottes. (…) skodou, Huelgoat, mottes (frezed skodou, briser les mottes), Squiffiec, «souches» (diskodan, enlever les souches).

    (5) Chicot de dent.

    ●(1876) TDE.BF 573a. Skod, s. m., tr. «chicot de dent.»

    II. Na dreiñ ur skod en tan : ne rien faire.

    ●(1900) (Ku-Sant Trifin) KRL 23. Na drei ket eur skod en tan e-pad an de, tr. «Il ne fait rien; c'est un oisif.»

  • skod .2
    skod .2

    s. Écot.

    ●(1575) M 1749. hac ez paese é scot, tr. «et paierait son écot.» ●(1633) Nom 53a. Symbolum, collecta : l'escot : an èscot, pe an s'cot. ●203b. Collecta : l'escot : an scot, an escot.

    ●(1728) Resurrection 2066. Rac ar scot en antier a rinque bout peet. ●(1732) GReg 319b. Écot, tr. «Scod. p. scodou.» ●Païer chacun son écot, tr. «Paëa pep hiny e scod.»

    ●(1876) TDE.BF 573a. Skod, s. m., tr. «Ecot, part à payer.»

  • skod .3
    skod .3

    m.

    (1) Lien fait avec certains arbustres flexibles.

    ●(1876) TDE.BF 573a. Skod, s. m., tr. «Lien fait avec certains arbustes flexibles.»

    (2) Skod banal : lien fait de genêt.

    ●(1876) TDE.BF 573a. Skod balan, s. m., tr. «lien fait de genêt.»

    (3) Skod lin : paquet de lin lié en vert.

    ●(1876) TDE.BF 573a. Skod lin, s. m., tr. «paquet de lin qui est lié en vert.»

  • skod .4
    skod .4

    s. Ober skod = (?) Faire la fête, boire (?).

    ●(18--) MILg 252. pepini da gemer e lod / da gerc'had guyn da ober skod.

  • skod-dant
    skod-dant

    m. Chicot.

    ●(1732) GReg 164b. Chicot de dent arrachée, tr. «scodicq-dant. p. scodigou-dént.» ●(1744) L'Arm 57b. Chicot de dent, tr. «Scod-dantt. m.»

  • skod-gwin
    skod-gwin

    m. skodoù-gwin Cep de vigne.

    ●(1732) GReg 144b. Cep, souche, pied de vigne, tr. «Van[netois] scod güin. p. scodeü-güin.»

  • skod-gwini
    skod-gwini

    m. skodoù-gwini Cep de vigne.

    ●(1876) TDE.BF 573b. Skod-gwini, s. m, tr. «Cep de vigne ; pl. skodou-gwini.»

    ●(1903) MBJJ 4. ar barr koz, pe ar skod-gwini.

  • skod-koad
    skod-koad

    m. skodoù-koad Bûche.

    ●(1907) VBFV.bf 69b. skod-koed, tr. «bûche.»

  • skod-Nedeleg
    skod-Nedeleg

    m. Bûche de Noël.

    ●(1790) MG 339. ag er scod Nendelêc.

  • skod-tan
    skod-tan

    m. skodoù-tan

    (1) Tison.

    ●(1732) GReg 924b. Tison, tr. «scod-tan. p. scodou-tan. Van[netois] scod tan. p. scodéü tan.»

    ●(1854) PSA I 41. ur scod-tan é dorn un dén e venn laquat en tan. ●(1856) GRD 136. En hoarieu dorn étré pautrèd ha merhèd e zou èl scodeu tan péré e losq a p'en dint allumet, e zû hag e gouci a pe n'en dès chet a dan én-hai. ●(1876) TDE.BF 573b. Skod-tan, s. m., tr. «Tison ; pl. skodou-tan.» ●(18--) SAQ II 176. ar skod-tan var an oaled…

    ●(1907) VBFV.bf 69b. skod-tan, tr. «tison.»

    (2) Paotrig-ar-skod-tan : esprit follet.

    ●(1876) TDE.BF 496a. Paotrik-ar-skod-tan, s. m., tr. «Nom poétique donné à l'esprit follet. A la lettre, petit garçon des tisons, garçon de la bûche à feu. On donnait ce nom à l'esprit follet, être imaginaire, parce que anciennement on lui réservait une place au fond de la cheminée pour qu'il pût y passer chaudement la nuit.»

    ●(1941) FHAB Gwengolo/Here 90. (Tregon ha tro-dro) Paotr-skod-tan = E galleg : feu-follet.

  • skodailh
    skodailh

    s. (?) Personne indisciplinée (?).

    ●(1889) ISV 50. hogen poan e devoue e klask donaat ar scodaill-ze.

    ●(1942) VALLsup 106b. à la tête légère, tr. «skodailh L[éon] (Perrot).»

  • skodailhet
    skodailhet

    adj. Épouvanté.

    ●(1869) FHB 216/55a. scalf ho daoulagad evel pa vijen scodaillet. ●(1874) FHB 510/319a. An olifant scodaillet. ●319b. O velet al loenik-ze (...) e crenaz euz he oll izili, ha scodaillet evel eur vanden ier (...) e tec'has.

  • skodañ .1
    skodañ .1

    v. intr. =

    ●(1933) ALBR 49. an ed hadet e miz here a skodo muioc'h. (...) an edou a skod an eil seurt muioc'h evit egile. (...) hada nebeutoc'h eus an hini a skod kaer. ●74. ar gwinizennoù tennet [o freuza] a skodo hag a gerao souezus.

  • skodañ .2
    skodañ .2

    v. tr. i. Skodañ ouzh ub. : se liguer contre quelqu'un.

    ●(1876) TDE.BF 573a-b. Skoda, v. n., tr. «Ce mot, qui, je crois, a cessé d'être employé, signifiait faire alliance ou société pour une entreprise. Voy. skodennad. Skoda oc'h eunn den, se liguer contre quelqu'un (anc.).»

  • skodeg
    skodeg

    f. –i Lieu plein de souches.

    ●(1732) GReg 878a. Lieu plein de souches, tr. «scodecq.»

  • skodegenn
    skodegenn

    f. –où Ébahissement.

    ●(1974) SKVT III 19. Ne ouie va zri foeterig-hent diouzh o skodegenn.

  • skodeget
    skodeget

    adj. Ébahi.

    ●(1952) LLMM 34/49. (Douarnenez) Skodeget, skodaeget, tr. «ahuri.» ●(1973) SKVT II 134. ne oa na skodeget na pennfollet. ●(1977) PBDZ 955. (Douarnenez) aze oa unan skodeget, tr. «il y en avait là un qui était abasourdi.»

  • skodegiñ
    skodegiñ

    v. intr. Ébahir.

    ●(1972) SKVT I 173. lakaat Paotr-Teo da skodegiñ – «kecha» anezhañ, gant danevell ar veaj vurzhudus betek penn ar bed.

  • skodek
    skodek

    adj. (Bois) plein de nœuds.

    ●(1732) GReg 655b. Plein de neuds, tr. «Scodecq.» ●(1744) L'Arm 252b. Plein de neuds, tr. «Scodêc.»

    ●(1876) TDE.BF 573b. Skodek, adj., tr. «Rempli de nœuds, parlant d'un arbre.»

    ●(1903) EGBV 128. skodek, tr. «(bois) plein de nœuds.» ●(1907) VBFV.bf 69b. skodek, adj., tr. «(bois) plein de nœud.» ●(1934) BRUS 153. Plein de nœuds (bois), tr. «skodek.» ●(1939) KOLM 17. doh treid gué zo skodek tré.

  • skodenn .1
    skodenn .1

    f. –où

    (1) Écot, chicot, moignon de branche d'un arbre mal élagué.

    ●(1499) Ca 181b. Scodenn. g. escot. l. hir surcus / ci.

    (2) Souche d'arbre.

    ●(1732) GReg 878a. Vieille souche, tr. «Scodenn. p. scodenned, scodennou. coz scodenn. p. coz scodenned. Van[netois] coh scodeenn.»

  • skodenn .2
    skodenn .2

    f. –où

    (1) Écot, cotisation.

    ●(1732) GReg 319b. Écot, tr. «scodenn. p. scodennou.»

    ●(1834) SIM 30. coannia oll assambles, en eur baea peb-hini e scoden. ●113. Qerent an den maro eo a bae tout ar scoden. ●152. Varc'hoas vintin, divar va zeg scoët, e paein hor scoden. ●(1857) CBF 7. Pep-hini a baeo he skoden, tr. «Chacun payera son écot.» ●(1876) TDE.BF 573b. Skodenn, s. f., tr. «Ecot, part dans une dépense faite en commun.»

    ●(1909) FHAB C'hwevrer 61. Breman, paotret, a lavaras Fanch, e ve mad deomp paëa ar skoten. ●(1931) VALL 159a. Cotisation, tr. «skodenn f.»

    ►[empl. sans art.]

    ●(1928) BREI 54/3a. An holl venajerien, zoken ar re n'impliont ket a dud diavêz, a dlefe paean skoden. Hag en gwirione, memes ar re n'impliont ket a dud diavêz o deus gonid o skodenni.

    (2) Ober skodenn : faire une ardoise.

    ●(1909) BLYA 342. Fant a renko ober skoden.

  • skodenn .3
    skodenn .3

    f. –où

    (1) Repas après l'enterrement.

    ●(1834) SIM 113. Qerent an den maro eo a bae tout ar scoden.

    (2) Ober e skodenn =

    ●(1908) PIGO II 90. Petra ra d'ac'h dont da vastari ma zi d'in ? Tier ha hostaliriou a-walc'h a gavfet e lec'h-all d'ober ho skoden. ●(1935) BREI 397/2c. teurel evez na chomfe re hir d'ober skodennou ouz tôl.

    (3) (dans le parler des Johnnies) Repas de clôture de campagne.

    ●(1979) LJDR 24. les acheteurs offraient aux vendeurs une «skodenn» ou gratification, sous forme d'un repas. ●82. Mais retrouvons nos Johnnies à la «skodenn» de clôture de leur saison.

  • skodenn .4
    skodenn .4

    s. =

    ●(1889) ADBr v 106. N'servijinn ket scodenn en ti-man, tr. «je ne servirai pas la pratique dans cette maison.»

  • skodenn .5
    skodenn .5

    s. Lien.

    ●(1659) SCger 73b. lien de genest, tr. «scoden balan.»

  • skodennad .1
    skodennad .1

    f. Groupe de personnes qui veulent faire une affaire en commun.

    ●(1876) TDE.BF 573b. Skodennad, s. m. C[ornouaille]., tr. «Il s'emploie, paraît-il, dans la Cornouaille, pour désigner une assemblée de personnes qui veulent faire en commun une affaire, un achat. Cze mot doit dériver de skoda.»

  • skodennad .2
    skodennad .2

    f. –où Repas par cotisation.

    ●(1931) VALL 159a. repas par cotisation, tr. «skodennad L[eon] f.»

  • skodennañ
    skodennañ

    v. tr. d. Lier avec une skodenn (5).

    ●(1870) FHB 297/281b. Ar potr coz a ioa o scodenna he veac'h keuneut.

  • skodenneg
    skodenneg

    f. –i Lieu plein de souches.

    ●(1732) GReg 878a. Lieu plein de souches, tr. «Scodennecq.»

  • skodennek
    skodennek

    adj. (en plt d'un arbre) Plein de nœuds.

    ●(1876) TDE.BF 573b. Skodennek, adj., tr. «Rempli de nœuds, parlant d'un arbre.»

  • skodenniñ
    skodenniñ

    v.

    (1) V. intr. Cotiser, payer son écot.

    ●(1928) BREI 54/3a. An holl venajerien, zoken ar re n'impliont ket a dud diavêz, a dlefe paean skoden. Hag en gwirione, memes ar re n'impliont ket a dud diavêz o deus gonid o skodenni. ●(1931) VALL 159a. se cotiser, tr. «skodenni.» ●239b. payer son écot, tr. «skodenni.»

    (2) V. tr. d. Cotiser (une somme).

    ●(1935) KANNgwital 384/11. en eur skodenni eur skoed.

  • skodiñ
    skodiñ

    v. tr. d. Enrayer.

    ●(1919) DBFVsup 63b. skodein (Brandivy), v. a., tr. «enrayer (une charrette).»

Ce site utilise des cookies pour son fonctionnement.En savoir plus...