Devri

Recherche 'stel...' : 7 mots trouvés

Page 1 : de stel (1) à stellennan (7) :
  • stel
    stel

    m. –ioù, –où

    (1) Ciel (de lit).

    (1732) GReg 168b. Sur le ciel du lit, tr. «Var ar stél.» ●Un ciel brodé, tr. «Ur stél broudet. p. stélou broudet.»

    (2) Ciel de lit.

    (1876) TDE.BF 589a. Stel, s. m. C[ornouaille], tr. «ciel-de-lit. Dans ce dernier cas, on dit stel-gwele

    (3) Plafond.

    (1872) ROU 95b. Plafond, tr. «Stel ar gampr.» ●Ar razed a red ouz stel ar gambr, a-zoud, evel kellien, tr. «les rats courent au plafond en y adhérant comme des mouches.»

  • stel-gwele
    stel-gwele

    m. Ciel de lit.

    (1732) GReg 168b. Ciel de lit, tr. «Stél. p. stélou güele.» ●578b. Le ciel du lit, tr. «Stél guële. p. stélyou guële

  • stelbenn
    stelbenn

    m. Socle.

    (1872) ROU 103a. Socle, tr. «Stelbenn

  • stell
    stell

    s. File.

    (c.1718) CHal.ms ii. une file de soldats, tr. «ur staguellat ur stel soudardet.»

    (1896) GMB 654. Le van[netais] stel file (de soldats) Chal. ms ne peut guère être phonétiquement identique à sted, malgré chalen= chaden chaîne (cf. Rev. Morb. II, 246).

  • stellenn .1
    stellenn .1

    f. –où (pathologie) =

    (1876) TDE.BF 589a. Stellenn, s. f. C[ornouaille], tr. «Maladie des nerfs à la suite de laquelle, on reste plus ou moins estropié ; pl. ou. Ce mot me paraît douteux.»

  • stellenn .2
    stellenn .2

    f. –où, stelloù

    (1) (médecine) Bandage pour panser.

    (1938) WDAP 1/23. Stelenn, ano gwregel, liester : stelennou. Lienenn hir ha striz da vailhuri eun ezel gouliet. Skouer : eur stelenn a zo bet lakaet d'ezañ war e c'har. ●(1955) STBJ 175. En dro d'am gar, eeunet ha reudet mat, e oa eur stelenn blastr. ●225. stelenn : bandenn lien da lakaat en dro d'eun ezel gloazet, hag ive «pansement». ●(1963) LLMM 96/8. ur stelenn ganto en-dro d'he fenn.

    (2) (agriculture) Grande ridelle.

    (1982) PBLS 34. (Sant-Servez-Kallag) steloù, tr. «grandes ridelles de charrette.» ●539. stelenn, steloù, tr. «grande ridelle de charrette.»

  • stellennañ
    stellennañ

    v. tr. d.

    (1) Consolider (un objet brisé) avec des liens.

    (1876) TDE.BF 589a. Stellenna, v. a. C[ornouaille], tr. «Consolider avec des liens un objet brisé.» ●(1890) MOA 323b. consolider avec des liens un objet fracturé, tr. «stellenna, v. a.»

    (2) Bander (une blessure).

    (1907) KANngalon Mae 396. torret e javed ha stellennet traon e vizaj. ●(1938) WDAP 1/23. (Pleiben) Stelenna, verb. Mailhuri eun ezel gloazet pe eur gouli gant eul lienenn hir ha striz. ●(1955) STBJ 92. stelennet mat e voe [ma gar] ha grêt din mont d'am gwele. ●(1964) ABRO 55. stelennet e ezel gloazet.

Ce site utilise des cookies pour son fonctionnement.En savoir plus...