Devri

Recherche '"strumiñ"...' : 1 mots trouvés

Page 1 : de strumin (1) à strumin (1) :
  • strumiñ
    strumiñ

    v. tr. d.

    (1) Rendre infirme, paralyser.

    (17--) TE 223. Ean e oulènnas hoah guet Doué strumein deulagad er soudardèt e oai deit eit er hemér, hac e yas nezè én arbèn dehai èl pe vai bet eit ou difari.

    (1942) VALLsup 128a. Paralyser, tr. «strumein V[annetais].»

    (2) Strumiñ ub. a ober udb. : empêcher qqn de faire qqc.

    (c.1718) CHal.ms iv. Voila qui m'empesche de me plier, tr. «chetu hac em mir' a bleguein, chetu em strum' a bleguein.»

    (3) Encombrer, embarrasser, gêner.

    (1838) OVD 137. Ret-é quittat en deviseu væn (...) mar strumant un distér tra er réputation. ●(1896) HIS 3. en apostoled ne gavent ket é oé jaujabl lezel ou Mestr de vout stromet get tudigeu ken distér. ●(1896) HISger 4. Stromet, tr. «embarrassé, chargé d'objets.»

    (1934) BRUS 60. Embarrasser (de), tr. «steurmein (get).» ●(1942) DIHU 370/63. Kent diblas, stromet men dint get ou zreu, é tant de genig demb foén, plouz, ed, moh, iér. ●(1942) DHKN 119. Koh treu, emé er goard, ha ne rant 'meit steurmein er sulér.

Ce site utilise des cookies pour son fonctionnement.En savoir plus...