Devri

Recherche '"studiañ"...' : 2 mots trouvés

Page 1 : de studian-studial-studiin (1) à studiant (2) :
  • studiañ / studial / studiiñ
    studiañ / studial / studiiñ

    v.

    I. V. tr.

    A. V. tr. d.

    (1) Étudier.

    (14--) Ab inscription. An materi a studiaff, pe prederaf a cafaf garu / Goude hon holl fet en bet man, divez peb vnan eu an maru. « Le sujet que j'étudie, quand je le médite, je le trouve dur : / Après toute notre carrière en ce monde, la fin de chacun est la mort. » ●(1499) Ca 191a. Studiaff. g. estudier.

    (1659) SCger 54a. etudier, tr. «studia.» ●173b. studia, tr. «estudier.» ●(1732) GReg 379a. Étudier, tr. «Studya. pr. studyet. Van[netois] studyeiñ. studyal. ppr. studyet

    (1861) BELeu 22. studial er breton. ●(1887) LZBg 45et blezad-3e lodenn 138. Hennen en dès studiet a blein lavareu en Afriq.

    (1907) PERS 241. studia ar broiou-ze. ●(1917) LZBt Gouere 27. studian ar Zoznaj. ●(1921) GRSA 406. studial er stéredonieh. ●(1931) VALL 279a. Étudier, tr. «studia

    ►absol.

    (1575) M 1247-1248. An Trede peheny, deffry pan studiaff, / Ara douigaff noman, an Barnn man ha poanyaff, tr. «La troisème chose qui, quand j'étudie sérieusement, / Fait craindre maintenant ce jugement, et souffrir.» ●1925-1936. An trede peheny heruez maz studiaff, / A greff meurbet Setanç, pan duy stranç he lançaff, tr. «La troisième chose qui, comme je pense, / Aggrave beaucoup la sentence, quand elle viendra à être rudement lancée.»

    (1888) SBI I 324. N'allan na lenn ha studia, / Gant kiri 'r merc'hed o nea, tr. «Je ne peux ni lire ni étudier, / Avec (le bruit que font) les rouets des filles, en filant.» ●(1894) BUZmornik 241. Enn eur studia zoken, Visant ne ehane ket da bedi.

    (1909) FHB Gouere 199. seul-vui ma studioc'h, seul starda a reio o kreansou. ●(1911) BUAZperrot 199. Studia a eure neuze e skoliou menec'h Marmoutier.

    (2) Instruire, éduquer (qqn).

    (c.1825/1830) AJC 50. enon evoan studied, tr. c'est là que je fus éduqué.»

    (3) [devant un v.] Compter (faire qqc.).

    (1557) B I 198. Heb dale muy me study he dicaczc, tr. «Sans plus tarder, je compte l'amener.»

    (4) =

    (1659) SCger 90a. mettre peine, tr. «studia

    B. V. tr. i. Studiañ war : étudier.

    (1732) GReg 565a. Il aprend le latin, tr. «studya a ra var al latin.»

    (1840-1841) LAUrenspab.ms p. 109. Studiet mat en deus voar ar philozophy.

    II. V. intr. S'appliquer.

    (1744) L'Arm 15a. S'appliquer, tr. «Studiale

    III. V. pron. réfl. En em studiañ.

    (1) S'étudier, s'examiner.

    (1834) SIM 191-192. ha qendrec'het gant rêson n'em boa ezom evit se nac eus a un hano puissant, nac eus a nep fortun nemet al labour, e commancis d'en em studia, en em observi, evit dont a ben d'en em hanavezout. ●(1848) SBI I 250. 'Chomm eur momedic amzer, ewit em studian, tr. «de rester peu de temps à s'examiner.»

    (2) En em studiañ da : s'appliquer à.

    (1838) OVD 90. hum studiamb drès peb-tra, de bratiquein hé vertuyeu.

  • studiant
    studiant

    m. –ed Étudiant.

    (1499) Ca 191a. Studiant. g. estudiaut (lire : estudiant).

    (1909) BOBL 29 mai 231/1a. ar studianted kristen.

Ce site utilise des cookies pour son fonctionnement.En savoir plus...