Devri

Recherche 'sukr...' : 16 mots trouvés

Page 1 : de sukr (1) à sukrouer (16) :
  • sukr
    sukr

    m. (alimentation)

    I.

    (1) Sucre.

    (1499) Ca 54a. Czucr. g. succre. ●Czucr rosat. g. succre rosat. ●(c. 1501) Lv 235/125. sucre gl. succus. ●(1633) Nom 61b. Sal Indus, saccharum : succre : sucr.

    (1659) SCger 114a. sucre, tr. «sucr.» ●(1732) GReg 891a. Sucre, tr. «Sucr. suñcr.» ●(1744) L’Arm 365b. Sucre, tr. «Chucre m.»

    (1904) DBFV 39b. chukr, m., tr. «sucre.» ●(1907) VBFV.bf 73b. sukr (b[as] van[netais] sunk), m., tr. «sucre.» ●(1939) RIBA 64. er sukr hag er hafé.

    (2) Maen-sukr : pain de sucre.

    (1732) GReg 891a. Pain de sucre, tr. «Mæn-sucr. p. mæin-sucr

    II.

    (1) Teuziñ ar sukr en e c'henoù : être tout miel.

    (1936) IVGA 46 (Ki) Y. Drezen. O c'houi, pa deuzo ar sukr en ho kenou forogell... ●237. - A oah ! Teuzi 'ra ar sukr en da c'henou (...) pa goazeez eus da istrogell bras. ●(1947) YNHL 29 (Ki) Y. Drezen. Primik eo an hini gozh a-zu-mañ. Mes klevet em eus lavarout, ne deuz ket ar sukr, kennebeut, e genou gwreg ar vilin-vor. ●(1974) SKVT III 85 (Ki) Y. Drezen. Va c'hemener, kennebeut hag an tri all, ne deuze ket ar sukr en e c'henou.

    (2) Ne fontje ket un tamm sukr en e revr : il est très fier.

    (1902) CRYP VI 53 (T). Vontche ket eun tam suk ‘n i rer, tr. E. Ernault «un morceau de sucre ne fondrait pas dans son derrière, il est très fier, Trég[or].»

    (3) Ober e veg sukret : tenir des propos douceureux.

    (1877) FHB (3e série) 25/206a (L) *Torr-e-Benn. Grit ho pek sucret kement ha ma kerrot, morse ken nebeut ne reoc'h d'in caret Gambetta.

    (4) Mont e sac'had eskern d'ober sukr d'an Normandi : voir eskern.

  • sukr-dev
    sukr-dev

    m. Caramel.

    (1931) VALL 96b. Caramel, tr. «sukr-dév

  • sukr-du
    sukr-du

    m. Cassonade.

    (1876) TDE.BF 598b. Sukr-du, s. m., tr. «Cassonnade.»

  • sukr-melen
    sukr-melen

    m. (alimentation) Cassonade.

    (1964) ABRO 13. un atant vras ma veze savet enni korz-sukr ha graet ganto kastounadez pe sukr melen.

  • sukraj
    sukraj

    coll. Choses sucrées, sucreries, douceurs.

    (1903) LZBg Gwengolo 217. ni e hra eùé dehé sukraj hag e zébrant get kement a joé èl er vugalé a Frans. ●(1922) EOVD 265. Ur vam e hra sukraj d'hé hroèdur eit er lakat de vokein dehi.

  • sukrañ / sukriñ
    sukrañ / sukriñ

    v. tr. d. Sucrer.

    (1732) GReg 891a. Sucrer, tr. «Sucra. pr. sucret. Van[netois] sucreiñ

    (1904) DBFV 39b. chukrein, v. a., tr. «sucrer.» ●(1939) RIBA 65. Sukrein e hrér er boladeu.

  • sukrenn
    sukrenn

    f. Belle fille.

    (2003) TONKA 36. sukenn : plah koant. ●41. Ar pez a ouzon, deh e oa bet eur sukenn gantañ.

  • sukrerezh .1
    sukrerezh .1

    f. –ioù Sucrerie (usine).

    (1732) GReg 891a. Sucrerie, lieu où on prépare le sucre, tr. «Sucrérez. Van[netois] sucrereah

  • sukrerezh .2
    sukrerezh .2

    m. Sucreries.

    (1732) GReg 891a. Sucreries, choses sucrées, tr. «Sucrerezou

    (1904) DBFV 39b. chukrereh, m. pl. eu, tr. «sucrerie.»

  • sukret
    sukret

    adj.

    (1) Sucré.

    (1633) Nom 68b. Pirum falernum : poire de succre : perenn sucret.

    (1732) GReg 891a. Sucré, ée, part. & adj., tr. «Sucret

    (1849) LLB 1904. Karget a huin sukret. ●(1870) FHB 261/412a-b. eun tasad leaz sukret.

    (2) Beg sukret : (?) mijaurée (?).

    (1803) MQG 9. D'ar femel e lare : strouilhon hac anduillen, / Penn scànv, penn avelet, jacqezen, libouden, / Toull stad ha beg sukret, liperez ar c'hafe, Couillouren iffrontet, catel-glanv didalve.

  • sukrier
    sukrier

    m. –où Sucrier.

    (1904) DBFV 39b. chukriér, m. pl. eu, tr. «sucrier.»

  • sukrin .1
    sukrin .1

    coll. (botanique)

    (1) Melons.

    (1633) Nom 90b. Pepon, melopepon ; pompon, melon : melouns, sucrins.

    (1659) SCger 78a. melon, tr. «sucrin.» ●114a. sucrin, tr. «sucrin.» ●(1744) L'Arm 235a. Des melons, tr. «Sucrin.» ●(1732) GReg 612a. Melon, fruit rampant, tr. «Van[netois] sucrineen. p. sucrin, sucrins.»

    (1838) OVD 20. doh péré é tihuennér a zaibrein sucrin (melon) ; hui e houér, ne zaibrant quet a nehai.

    (1931) VALL 458b. Melon, tr. «sukrin col. sg. sukrinenn f.» ●(1934) BRUS 266. Un melon, tr. «ur sukrinen, f. pl. sukrin

    (2) Aval-sukrin : melon.

    (1732) GReg 612a. Melon, fruit rampant, tr. «aval-sucrin. p. avalou-sucrin

    (1876) TDE.BF 27b. Aval-sukrin, s. m., tr. «Melon.»

    (1927) GERI.Ern 30. aval-sukrin, tr. «melon.»

  • sukrin .2
    sukrin .2

    m. –ed (botanique) Melon.

    (1732) GReg 223a. La coupe d'un melon, &c., tr. «An trouc'h eus a ur sucrin.» ●612a. Melon, fruit rampant, tr. «Sucrin. p. sucrined

  • sukrineg
    sukrineg

    f. –i Melonnière.

    (1744) L'Arm 235a. Meloniêre, tr. «Sucrinnêc

  • sukrinenn
    sukrinenn

    f. –où, sukrin (botanique)

    (1) Melon.

    (1732) GReg 612a. Melon, fruit rampant, tr. «Van[netois] sucrineen. p. sucrin, sucrins.» ●(1744) L'Arm 235a. Melon, tr. «Sucrinenn.. neu. f.»

    (1931) VALL 458b. Melon, tr. «sukrin col. sg. sukrinenn f.» ●(1934) BRUS 266. Un melon, tr. «ur sukrinen, f. pl. sukrin.»

    (2) Melonière.

    (1732) GReg 612b. Melonniere, tr. «Sucrinenn. p. sucrinennou

  • sukrouer
    sukrouer

    m. –où Sucrier.

    (1732) GReg 891a. Sucrier, vaisseau où servir du sucre à table, tr. «Sucroüer. p. sucroüerou

Ce site utilise des cookies pour son fonctionnement.En savoir plus...