Devri

Recherche 'term...' : 16 mots trouvés

Page 1 : de term (1) à termus (16) :
  • term
    term

    m. –où Plainte, gémissement.

    ●(1932) GUTO 9. safar ha termeu.

  • termadenn
    termadenn

    f.

    (1) Hésitation.

    ●(1931) VALL 359b. (une) hésitation, tr. «termadenn f.»

    (2) Plainte.

    ●(1974) TDBP III 207. Neuze e ra eun dermadenn, alors il fait (il laisse échapper) une plainte »

  • termaji
    termaji

    m. –ed, –où

    (1) Cinéma.

    ●(1958) BRUD 4/60. Da genta, ar «sinema» a veze anvet an «termaji» gand Poulldourigiz dre ma oa deut warlerh al «letern majik».

    (2) Saltimbanque.

    ●(1941) ARVR 11/5a. E gwetur eun termaji. ●(1957) ADBr lxiv 4/459. (An Ospital-Kammfroud) eur farsite hag eun drolite a oa gweled ar vugale-ze gwisket gand dilhad termajiou. ●(1958) BRUD 4/60. An ano termaji a veze roet ivez da bôtred ar «sirk». ●(1970) BHAF 78. eur vandenn termaji. ●(1995) BRYV I 50. (Milizag) ne veze ket fiziañs tamm ebed e-barz an dermajied. ●(1977) PBDZ 1139. (Douarnenez) an termajioù 'moa gwelet dec'h, tr. «les saltimbanques que j'avais vus hier.»

    (3) Installation de saltimbanques.

    ●(1911) SKRS II 91. an tan goal a grogas en eur «ménagerie» pe «termaji», da lavaret eo en eur stal vraz, eleac'h ma vez diskouezet loened gouez e kaouejou houarn. ●(1931) VALL 673a. installation de saltimbanque, tr. «termaji L[eon] C[ornouaille].»

    (4) Stal-dermaji : Installation de saltimbanques.

    ●(1955) STBJ 191. staliou-termaji, kezek koad, brañsigellou, sirkou, gourenerien ha kurioziteou-all a bep seurt hag a vouzare an holl gant cholori o muzikou.

    (5) Paotr termaji : saltimbanque.

    ●(1964) YHAO 124. ur paotr termaji azezet war ar c'hlazenn, e-kichen e garr.

    (6) Bordel, pagaille.

    ●(1936) IVGA 235. Diwall da lakaat mui na da fri na da deod e termaji kêr, gant aon beza higennet gant «ar gribenned !»

  • termal / termat
    termal / termat

    v. intr.

    (1) Ne rien faire.

    ●(1879) ERNsup 168. termal souffler, ne rien faire ; chom ked azë de dermal, ne reste pas à rien faire, Lanr[odec], Dt-M[ayeux].

    (2) Hésiter.

    ●(1944) FHAB Meurzh/Ebrel 42a. N'edo ket ar mare da jom da dermat. ●(1959) TGPB 197. Met ne chomis ket pell da dermal rak war vete nebeut am bije distaolet va c’halon gant an heug am boa ouzh an ampouailh-se.

    (3) Ahaner.

    ●(1849) LLB 1529-1530. er meud kalonekan / E grein ar é ziwhar, e derm. ●(1872) ROU 103b. Souffler, avec efforts, tr. «Termat.»

    ●(1907) PERS 168. avechou all e terme evel eun den gant eul labour start benag.

    (4) Faire des efforts.

    ●(1867) MGK 33. Hevel oc'h eur c'hrubuill merien / O c'houezi, o termat evit loc'h eur blousen.

  • termat
    termat

    voir termal

  • termen
    termen

    m. & adv.

    I. M.

    A. temp.

    (1) Moment, temps.

    ●(1530) J p. 21b. En berr ez duy ferm an termen / Maz achefheur (variante : achiuer) bezet certen / An pez so perguen ordrenet, tr. «dans peu de temps viendra le temps ou s'accomplira, soyez-en sûre, ce qui est réglé par le Ciel.»

    ●(1877) BSA 56. e tosta an termen euz ho delivrans.

    ●(1907) BSPD I 678. D'en termen-sé, eskobed en Azi n'hum gleùent ket get er Pab. ●(1942) DIHU 373/98. Na bourus é kaven-mé en termen-sé ag en deùeh.

    (2) Délai.

    ●(1732) GReg 759a. Prolonger le terme, tr. «astenn an termen.» ●(17--) ST 418. Da ober ho tever, hep goursez na termenn, tr. «de faire votre devoir, sans retard, ni délai.»

    ●(18--) GBI I 116. Un eiz devez a dermen out-han 'n euz goulennet, tr. «il lui a demandé un délai de huit jours.»

    ●(1904) DBFV 12b. asten termén, tr. «tarder, différer.»

    (3) Lakaat, teurel termen : ajourner, renvoyer qqc. à plus tard.

    ●(17--) VO 3. mæs en darn muyan e laqua termén.

    ●(1861) BSJ 38. Jojeb ne daul quet termén aveit sentein doh en avis e rér dehou. ●(1879) GDI 78. ha hui e hoès péhed é turul termén. ●142. ne faut quet turul termén de baiein.

    ●(1905) IMJK 44. Mar taul tremén (lire : termén) en Eutru-Doué de gement-sé. ●338. A betra guel turel termen de govésat pé de gomuniein ? ●(1925) VINV i. mes en darn muian e daul termén.

    (4) Teurel termen da ub. =

    ●(1913) THJE 14. Taulet oé bet termén dehi, és é gout, ha Teréz e chomas de hortoz.

    (5) Gortoz termen =

    ●(1924) SBED 76. Eit mé vou reit t'oh hou koulen / Ret e vou d'oh gortoz térmen.

    (6) Goulenn termen : demander un répit.

    ●(1954) LLMM 47/42. Ar Ramz neuze a c'houlennas termen ac'han d'an deiz war-lerc'h d'an eur-se.

    (7) Reiñ termen : donner délai, accorder un délai.

    ●(1732) GReg 250b. Donner délay, tr. «rei termen.»

    (8) Termen diwezhañ : le dernier terme, la mort.

    ●(1877) BSA 33. Va merc'h, arruet oun em zermen diveza. ●(1879) BAN 195-196. Dom Mikel o veza anavezet e oa tost he dermen diveza, a c'houlennas he sacramanchou.

    (9) Termen ar vuhez : le terme de la vie, la mort, la fin.

    ●(1877) EFV 34-35. ean e zeli bout bâdéet ne vern de béh termén ag é vuhé é ta ér bed-men !

    ●(1911) SKRS II 90. betek termen he vuez.

    ►absol.

    ●(1877) BSA 73. Credi a reas stard, evel m'oa oajet bras, e tostea he zermen.

    ●(1911) BUAZperrot 350. an abad santel a dostae e dermen.

    (10) Terme, loyer.

    ●(1995) BRYV III 29. (Milizag) on-oa poan kenañ evid paea an termen.

    (11) Terme de la grossesse, de la gestation.

    ●(1633) Nom 10b. Puer abortiuus, fœtus abortiuus, abortus : auorton, né avant terme : vn collez, vn crouadur á ve ganet guent (lire : quent) an termen.

    ●(17--) TE 39. A pe oai deit hé zermén hi e laquas én effæf deu groaidur ér béd.

    ●(1818) HJC 328. hrac mi ma arriue i zermen. ●(1877) BSA 22. Pa dosteas he zermen.

    (12) Dont da dermen : venir à terme.

    ●(1774) AC 90. Pa eun eum gaf daou vuguel e cor far vam, e teuont da termen asambles.

    (13) Fin (d'une période).

    ●(1911) BUAZperrot 900. Ar bloaz nevez a ia da zigeri ; n'eo ket da lavaret e welfemp e dermen.

    (14) Àr an termenioù-se : sur ces entrefaites.

    ●(1867) BSSo 10. Ar en tremeinieu-cé ehué, un dén youanq a Spagn, (…) e zas d'er havèt.

    (15) Da bep termen : à tout bout de champ.

    ●(1856) GRD 171. livreu fal digueor dirac ou deulegad, hag ar béré é taulant ou sèl de bep termén. ●270. Me larou doh-ein me hunan de bep termén : (…). ●277. Ne hel quet hum virèt a chongeal de bep termén én é vuhé passet.

    ●(1931) GUBI 21. Hous argant étal-oh / E vehé bet ésoh / En impléein de bep termén.

    B.

    (1) Crédit.

    ●(1612) Cnf 44b-45a. Nep à guerz eth è mis hezreu termen bedé mis maé gant condition ma paezher dezaff quement euel à taluezo an eth è mis Maé en marchat.

    ●(1732) GReg 232b. Credit, achat, ou vente, sans argent comptant, tr. «Termenn.»

    (2) Terme, échéance.

    ●(c.1680) NG 747-748. Pe ué en termin arriuet : / rait dignë argant.

    (3) Reiñ termen : faire crédit.

    ●(1659) SCger 34a. donnez moy credit, tr. «roit dîn termen.» ●(1732) GReg 232b. Faites-moi credit, je vous en prie, tr. «Roït din termenn, me oz ped.»

    (4) Hep termen : infini.

    ●(1900) MSJO 86. da drugarekat Doue eus he vadeles eb termen. ●153. he furnes eb termen.

    C. spat.

    (1) Limite, terme.

    ●(1499) Ca 195b. Termen. g. terme fin. la. hic terminus / ni.

    ●(1752) BS 721. an dour n'en deus biscoas tremenet an termen-se en devoa merquet dezàn ar sant.

    (2) Fin, terme.

    ●(1900) MSJO 77. an daou veachour paour a ziguezas e termen ho beach. ●(1909) KTLR 63. ma vel-jont edo dija tost termen ho beaj.

    D. Terme, mot.

    ●(1727) IN II (avis) i. Sant Bernard en ul Lêvr (…) a zisquez deomp sclear (…) en termeniou-mâ.

    II. Loc. adv. War dermen : à crédit.

    ●(1612) Cnf 49a. oz guerzaff muy eguit an pris iust palamour marohont var termen.

    ●(1732) GReg 232b. A credit, tr. «Var dermenn. ●Acheter à credit, tr. «Prena var dermenn.» ●Vendre à credit, tr. «Guërza var dermenn.»

    ●(1909) FHAB Kerzu 377. Eno, var lavar Kou hag ar Bi, o daou boas da ober pouffou, e veze gwerzet war dermen.

  • termenadur
    termenadur

    m. –ioù Terminologie.

    ●(1931) VALL 734b. Terminologie, tr. «termenadur m.»

  • termenañ
    termenañ

    v. tr. d.

    (1) Définir.

    ●(1931) VALL 192a. Définir, tr. «termena.»

    (2) Donner du temps pour payer.

    ●(1876) TDE.BF 613b. Termena, v. a., tr. «Ce mot, qui dérive de termen, délai, signifie donnr du temps pour payer. ●Me ho termeno, tr. «je vous donnerai du temps pour payer.»

  • termer
    termer

    m. –ion

    (1) Parresseux.

    ●(1879) ERNsup 168. hant 'ta, termer ! allons, paresseux, Lanr[odec], St-M[ayeux].

    (2) Celui qui tergiverse, hésite.

    ●(1927) FHAB Meurzh 63. Me glev lavaret ez oc'h bet a-viskoaz eun termer hag eun digarezer. ●(1931) VALL 359b. Hésitant par nature, tr. «termer.»

    (3) Geignard.

    ●(1906-1907) EVENnot 24. (Priel) termer awalc'h ec'h e bopred, tr. «geignard.»

    (4) plais. Boest-termerez : accordéon.

    ●(1922) DIHU 132/86. Get er «vouist termeréz» é ma oeit albéhen en dud bremen.

  • termerezh
    termerezh

    m.

    (1) Hésitation.

    ●(1914) DIHU 105/38. Chetu pileteu ré a vuhé hir, ré a vuhé ber, ré a vuhé diaskat, ré a vuhé a dermereh. ●(1931) VALL 359b. Hésitation, tr. «termerez.»

    (2) Plaintes, gémissements.

    ●(1972) LIMO 21 octobre. Ag en ti d'en aral ne gleuér met termerèh, garmerèh, hirvouderèh…

  • terminañ
    terminañ

    v. tr. d. Terminer.

    ●(1659) SCger 117a. terminer, tr. «termina.»

  • termit
    termit

    m. –ed (entomologie) Termite.

    ●(1944) DGBD 112. ur grugell dermited.

  • termon
    termon

    m. Grommellement.

    ●(1974) SKVT III 105. hep termon na goulenn.

  • termonañ
    termonañ

    v.

    (1) V. intr. Grommeler.

    ●(1936) IVGA 53. Termona ' rae c'hoaz ar garabasenn. ●(1972) SKVT I 116. e termone mamm Paotr-Teo outi hec'h-unan. ●(1974) SKVT III 153. ur vouezh (...) o termonañ.

    (2) V. tr. d. =

    ●(1974) SKVT III 58. Biskoazh seurt mojoù vil (...) a dermone ar mañsoner.

  • termoner
    termoner

    m. –ion Grommeleur.

    ●(1974) SKVT III 53. e kase an termoner e sell ouzh tu ar c'huzh-heol.

  • termus
    termus

    adj. Haletant.

    ●(1931) VALL 352a. Haletant, tr. «termus.»

Ce site utilise des cookies pour son fonctionnement.En savoir plus...