Devri

Recherche 'trap...' : 20 mots trouvés

Page 1 : de trap (1) à trapout (20) :
  • trap
    trap

    m. –où

    I. (chasse)

    (1) Trappe.

    (1659) SCger 120b. trape, tr. «trap.» ●(1732) GReg 935a. Trape, tr. «Trap. p. trapou

    (1876) TDE.BF 630b. Trap, s. m. V[annetais], tr. «Trappe à piège pour prendre les bêtes sauvages ; trappe en général.»

    (1931) VALL 753b. Trappe, tr. «trap m.»

    (2) Piège.

    (1659) SCger 92a. piege, tr. «trap

    (1910) MAKE 16. egiz eul logoden o firbouchat arôk mervel en eun trap logod. ●(1931) VALL 558b. Piège, tr. «trap m.»

    (3) Toull(ad) trap : trou pratiqué dans le sol pour piéger le gros gibier, trappe.

    (1931) VALL 753b. Trappe, tr. «toull-trap m.» ●(1996) VEXE 239. Pour préserver sa récolte, le paysan creuse, sur le passage de l'animal, un grand trou (eun toullad trap), qu'il prend soin de faire plus large dans le fond que dans le haut, de façon à ce que la bête ne puisse s'en échapper. Le piège est recouvert de branchages.

    II. sens fig.

    (1) Bouche.

    (1950) LLMM 23/46. Prenn da drap. ●(1961) LLMM 86/151. Serr da drap.

    (2) Toull-trap : bouche.

    (1990) MARV II 13. (Plouider) hag e hellan en-dro stanka va zoulltrap.

  • trap-logod
    trap-logod

    m. Piège à souris, souricière.

    (1910) MAKE 16. egiz eul logoden o firbouchal arôk mervel en eun trap logod.

  • trapad
    trapad

    m. trapidi, trapiz (religion) Moine trappiste.

    (1931) VALL 753b. Trappiste, tr. «trapad pl. –piz.» ●(1933) BRND 54. Tri breur beleg en deus, hag unan trapad.

  • trapañ / trapat
    trapañ / trapat

    v.

    I. V. tr. d.

    (1) (cuisine) Battre au fouet.

    (1938) WDAP 2/126. (Gwezeg, Pleiben) Trapa, verb, Basa, (Geriadur bras Vallée, pajenn 61). Skouer : Trapa dienn. ●(1958) ADBr lxv 4/533. (An Ospital-Kammfroud) Trapa : v. – Battre des œufs : trapa viou.

    (2) Pétrir (la pâte).

    (1944) ATST 86. dre ma trapent an toaz. (…) ur bara ker gwenn hag an hini emaon o trapañ amañ.

    II. V. intr. Bavarder.

    (1921) FHAB Even 147. Chefig a valee skanv warzu he lochennig (...) trapat a rea, kaozeal flour a rea. ●(1924) LZMR 62. ar benherezed a drape hag a drape, heb ehan. ●(1931) VALL 61b. Bavarder, tr. «trapat

  • trapard
    trapard

    m. –ed Homme trapu.

    (1732) GReg 935b. Trape ou trapu, qui est d'une taille courte & grossiere, tr. «Trapard. p. traparded

  • trapat
    trapat

    voir trapañ

  • traped
    traped

    m. –où (chasse) Piège.

    I.

    (1633) Nom 165b. Decipulum : vn trebuchet : vn stocquer, pe vn drappet da coummeret labouçcet. ●186b. Murices, triboli siue tribuli : chausses trappes : trappedou da troumpaff an dut.

    (1877) EKG I 152. An toull en doa goloet (...) gand skourrou bian, deliou seac'h ha raden glaz, evit kuzet he drapet.

    (1931) VALL 558b. Piège, tr. «traped m.»

    II. Bezañ paket etre an nor hag an draped : voir dor.

  • trapenn
    trapenn

    prép. & conj. cf. dre-benn

    (1) Prép. À cause.

    (1977) PBDZ 390. (Douarnenez) trapenn da betra e vec'h atav kuit ? tr. «pourquoi êtes-vous toujours parti ?» ●824. trapenn d'ar vamm-gozh, tr. «à cause de la grand-mère.»

    (2) Loc. conj. Trapenn ma, e : parce que, à cause que.

    (1977) PBDZ 835. (Douarnenez) trapenn oa deut, tr. «parce qu'il était venu.»

  • traper .1
    traper .1

    m. –ion

    (1) (cuisine) Celui qui bat (qqc.) avec un fouet.

    (1938) WDAP 2/126. Traper, hano gourel, liester : Traperien. An hini a vez o vasa dienn pe gwenn-vi.

    (2) Garde-Champêtre.

    (1993) MARV xi 6. (Ploveur) An traper ar henta gant e daboulin.

  • traper .2
    traper .2

    m. –ion Trappeur.

    (1931) VALL 753b. Trappeur, tr. «traper pl. ien

  • traper .3
    traper .3

    m. –ioù (cuisine) Fouet à battre.

    (1938) WDAP 2/126. Traper. ar benveg a dalvez da ober al labour [trapa].

  • trapet
    trapet

    adj.

    (1) (cuisine) Battu.

    (1938) WDAP 2/126. Gwenn-vi trapet. ●(1958) ADBr lxv 4/533. (An Ospital-Kammfroud) viou trapet.

    (2) Imbécile.

    (1876) TDE.BF 630b. Trapet, adj., tr. «Imbécile, benêt.» ●Deuz amañ, Iann trapet, tr. «viens ici, imbécile.»

  • trapikell
    trapikell

    s. Personne qui s'agite.

    (1919) DBFVsup 69b. trapikel, s., tr. «personne sans cesse en mouvement, frétillon.» ●(1942) VALLsup 5a. personne qui s'agite, tr. «trapikell V[annetais].»

  • trapikellat / trapikelliñ
    trapikellat / trapikelliñ

    v.

    I. V. intr.

    (1) Piétiner, patauger.

    (1907) VBFV.bf 77b. trapikellat, –ein, v. n., tr. «piétiner.» ●(1934) BRUS 75. Piétiner, tr. «trapikellat.» ●(1936) DIHU 302/127. Tèr eur e lakamb de drapikellat er fang. ●(1939) RIBA 23. trapikellat én deur hag én erh.

    (2) Aller er venir.

    (1904) DBFV 229a. trapikellat, v. n., tr. «aller et venir.» ●(1939) RIBA 135. É ma er goskor é trapikellat duhont ha duman.

    II. V. tr. d. Piétiner.

    (1904) DBFV 229a. trapikellat, v. a., tr. «piétiner.» ●(1907) VBFV.bf 77b. trapikellat, –ein, v. a., tr. «piétiner.»

  • trapikeller
    trapikeller

    m. –ion Celui qui piétine, qui s'agite.

    (1919) DBFVsup 69b. trapikellour, m., tr. «personne sans cesse en mouvement, frétillon.» ●(1934) BRUS 198. Un frétillon, tr. «un trapikellour –erion.» ●(1939) RIBA 135. Guèl é bet neoah é dreu eget ré en trapikellerion.

  • trapikellerez
    trapikellerez

    f. –ed Celle qui piétine, qui s'agite.

    (1919) DBFVsup 69b. trapikeleréz, f., tr. «personne sans cesse en mouvement, frétillon.»

  • trapikellerezh
    trapikellerezh

    m. Action de piétiner, piétinement.

    (1939) RIBA 135. trapikellereh er goskor.

  • trapikellet
    trapikellet

    adj. Piétiné.

    (1937) DIHU 310/255. Téein e hra embér en erh trapikellet.

  • trapist
    trapist

    m. –ed (religion) Moine trappiste.

    (1849) LLBg II 20. De vennigein ged lid kouvand en Trapisted. ●(1868) FHB 162/41b. eur gouent trapisted e kichen Rom. ●(1868) FHB 200/346a. sae c'horz an drappisted.

    (1933) FHAB Eost 1. Gand an Tadou trapisted.

  • trapout
    trapout

    v. tr. d.

    (1) Attraper.

    (1829) HBM 13. güell êo did trapout ar beren.

    (1834) SIM 122. trapout c'hoas ho praticou.

    (2) Attraper, contracter.

    (1834) SIM 55. en danger da drapout ar vrec'h an eil ous eguile.

Ce site utilise des cookies pour son fonctionnement.En savoir plus...