Devri

Recherche 'trelat...' : 7 mots trouvés

Page 1 : de trelat (1) à trelatus (7) :
  • trelat
    trelat

    m. Délire, transport.

    (1931) VALL 243b. Égarement, tr. «trelat m.» ●753a. Transport, accès, tr. «trelat m.» ●(1942) VALLsup 49b. Délire, tr. «trelat (et transport d'enthousiasme.»

  • trelatañ / trelatiñ
    trelatañ / trelatiñ

    v.

    I. V. tr. d.

    A.

    (1) Abêtir.

    (c.1718) CHal.ms i. abestir rendre stupide, tr. «assottein, trelattein, aneualein, aneualat.»

    (2) Insulter.

    (1982) PBLS 640. (Sant-Servez-Kallag) trelatiñ, tr. «insulter les gens.»

    (3) Affoler.

    (1659) SCger 121b. troubler, tr. «trelati

    (1861) BSJ 238. en trous hag er safar e gassé er Juiffèd én dro dehou en trelaté tostig.

    (1931) VALL 13a. Affoler, tr. «trelata.» ●(1932) BRTG 101. hoariamb ha deverramb get Lanliron ; met ne drelatamb ket é Janton.

    (4) Débaucher.

    (1659) SCger 40a. debaucher, tr. «trelati

    (5) Enjôler, tromper.

    (1659) SCger 50b. engeoler, tr. «trelati

    (6) Étourdir.

    (1659) SCger 53b. etourdir tr. «trelati

    B.

    (1) Transformer.

    (1838) OVD 85. Sant Françæs Borgia (…) e derlatté ol er chongeu en doé ér giboès é réflexioneu devot.

    (2) Traduire.

    (1744) L'Arm 387a. Traduire, tr. «Terlattein énn ul langage aral.»

    II. V. intr.

    (1) Trelatiñ gant : devenir fou de.

    (1732) GReg 17b. Affoler d'amour, aimer passionément, tr. «trelati gand an orgued.»

    (2) Se révolter.

    (1982) PBLS 640. (Sant-Servez-Kallag) trelatiñ, tr. «se révolter.»

    (3) Se mettre dans une grande colère.

    (1982) PBLS 640. (Sant-Servez-Kallag) trelatiñ, tr. «se mettre dans une colère noire.»

    (4) Être transporté.

    (1659) SCger 120b. transporter, tr. «trelati.» ●175b. trelati, tr. «estre transporté.»

    (1942) VALLsup 49b. Délirer, tr. «trelati (et être transporté d'enthousiasme).»

    III. V. pron. réfl. En em drelatiñ : se tromper en hésitant.

    (1929) MKRN 89. p'en em drelate e-kreiz al litaniou, tr. «lorsqu'il avait des hésitations au milieu des litanies.»

  • trelater
    trelater

    m. –ion Traducteur.

    (1744) L'Arm 387a. Traducteur, tr. «Terlattour énn ul lagage aral.»

    (1939) KOLM 48. konzeu el léan, troeit dehon get un trelatour.

  • trelaterezh
    trelaterezh

    m.

    (1) Traduction.

    (1744) L'Arm 387a. Traduction, tr. «Terlattereah énn ul lagage aral.»

    (2) Affolement.

    (1931) VALL 13a. Affolement, tr. «trelaterez m.»

  • trelatet
    trelatet

    adj.

    (1) Transporté.

    (1530) Pm 233f (Mab Den). A holl hat adam drouc ha mat / So comun saczun en vn stat / Euel en vn oat trelatet, tr. «De toute la race d’Adam, mauvais et bons, / Sont ensemble certes dans un même état, / Comme en un même âge transportés.» ●255d (Mab Den). Ez vezo ty mat relatet (lire : trelatet), tr. Herve Bihan « Il sera vite transporté »

    (2) Bout trelatet e benn =

    (1939) RIBA 5. goulen e hra get en diskour a houdé pegours éh oè trelatet é ben.

    (2) Qui a perdu la raison.

    (1659) SCger 55a. extravagant, tr. «trelatet

    (1876) TDE.BF 634a. Trelatet, adj. V[annetais], tr. «Qui a perdu la raison, toqué, défiguré, fanatique.»

    (1907) VBFV.fb 45a. fou, tr. «trelatet.» ●(1935) BREI 405/2c. ar reolennou-ze ha n'o deus na penn na lost hag a zo bet ijinet, a dra sur, gant tud trelatet pe gant tezennerien bourdus oc'h ober an eginanê gant ar skolidi.

    (3) Affolé.

    (1974) THBI 183. Pa m'oa gwell oar ket o hortoz ahanon, oen tarlatet.

  • trelatiñ
    trelatiñ

    voir trelatañ

  • trelatus
    trelatus

    adj. Affolant.

    (1931) VALL 13a. Affolant, tr. «trelatus

Ce site utilise des cookies pour son fonctionnement.En savoir plus...