Devri

lojer

lojer

m. –ion

(1) Pensionnaire.

(1710) IN I 285. nep na fell quet dezàn diguemeret hostisien ha logerien. ●(1728) Resurrection 1849. Rac cals a logerrien hon beso bremanja. ●(1732) GReg 581a. Celui qui loge & celui qui est logé, tr. «Logeër. p. logeéryen. Van[netois] logeour. p. logeryon, logeryan

(2) Logeur.

(1732) GReg 581a. Celui qui loge & celui qui est logé, tr. «Logeër. p. logeéryen. Van[netois] logeour. p. logeryon, logeryan

(3) Interne scolaire.

(1955) STBJ 144. ne oa nemet ar re-mañ [ar Frered] a gemere lojerien.

Ce site utilise des cookies pour son fonctionnement.En savoir plus...