Devri

Recherche 'maen...' : 128 mots trouvés

Page 2 : de maen-jasp (51) à maen-sklent (100) :
  • maen-jasp
    maen-jasp

    m. (minéralogie) Jaspe.

    (17--) TE 457(2). èl ur mein jasp.

  • maen-jed
    maen-jed

    m. (minéralogie) Jais.

    (1732) GReg 506b. Jais, ou jayet, ou jaïet, mineral, ou pierre fossile fort noire, tr. «Mæn jedd. p. mein jedd

  • maen-kailh
    maen-kailh

    m. (minéralogie) Silex.

    (1934) BRUS 185. Du silex, tr. «mein kaill

  • maen-kailhastr
    maen-kailhastr

    m. (minéralogie) Silex.

    (1876) TDE.BF 445b. Mean-kaillastr, s. m., tr. «Caillou de la nature du silex, d'après le Gonidec. Le P. Grégoire lui donne le sens de gros caillou.» ●(1890) MOA 154a. Gros caillou de la nature du silex, tr. «mean kaillastr, m.»

    (1903) MBJJ 313. eun doare spoueek vel da vein kailhas meneio Kerne. ●(1950) LLMM 23/12. A-daol-krenn ar pastor ha kregiñ en ur maen-kailhastr.

  • maen-kailhez
    maen-kailhez

    m. Pierre pour empierrer les chemins.

    (1900) KZVr 109 - 18/03/00. Mein-gailhes (Kerne) eur seurt mean a ve mad da veinata henchou.

  • Maen-Kamm
    Maen-Kamm

    n. de l. La Roche-Mengant (Plouzané).

    (1732) GReg 614b615a. Mengant, fort considérable sur le goulet, ou, l’entréee de la Rade de Brest, qui tire son nom d’un Rocher qui est dans le milieu du Goulet à fleur d’eau, dit en Breton, maen-cam, entre le Château de Beaufort, & celui de Méngan. Kastell Laugad.

    (c.1890) CFB 42b. La Roche-Mengant. Mean-Kamm, Men-Kamm.

  • maen-kannañ
    maen-kannañ

    m. Pierre du lavoir couvert.

    (1931) VALL 420a. pierre du lavoir couvert, tr. «maen-kanna m.»

  • maen-katelet
    maen-katelet

    m. Ardoise de grand format.

    (1942) VALLsup 11b. Ardoises de petit format, tr. «mein bechou (breton ou parizian), de grand format mein katelet (Perrot).»

  • maen-kebr
    maen-kebr

    m. (construction)

    (1) Pierre de taille formant brise-vent aux deux pignons des toitures en chaume.

    (1939) DIHU 338/319. Maen-kibr, (s. m.), tr. «Pierre de taille formant brise-vent aux deux pignons des toitures en chaume.» ●(1942) DHKN 55. Get en deu vaen-kib korn, doh tu en tal, en doè groeit er masonér deu ben loen hirisus.

    (2) Mein-gebr : chevronnière.

    (1988) TIEZ II 101. une chevronnière (gwall an gebr, mein gebr, kebrenno).

  • maen-kernierez
    maen-kernierez

    m. =

    (1982) TKRH 35. benañ ar vein gernierez.

  • maen-kigoc'h
    maen-kigoc'h

    m. (minéralogie) Quartz. (?) stéatite (?).

    (1919) DBFVsup 49a. mén kigoh ou kikoh (Arv[or], tr. «quartz.» ●(1934) BRUS 185. Du quartz, tr. «mein kigoh

  • maen-Koadri
    maen-Koadri

    m. (minéralogie) Staurolite.

    (1878) SVE 974. Pignet er wenn, torret ho kouk, / Gant men Koadri ne vo ket drouk. ●note Sauvé : « Emprunté à un cantique populaire, ce dicton, plus malicieux peut-être que naïf, renferme un double sens qui lui permet de ne jamais mentir. Les pierres de Coatdry sont des staurodites croisées. Elles doivent leur nom à un petit ruisseau, affluent de l'Aven, qui coule près de Scaer, et où on les trouve en assez grande quantité. Les mendiants les vendent, dans toute la Cornouaille, comme talismans contre la foudre, la rage, les fractures et les maux d'yeux. Si vous leur demandez pourquoi ces pierres sont marquées au signe de la croix, ils vous raconteront qu'il y a longtemps, longtemps, un prince païen ayant détruit la croix de la chapelle de Coatdry, Dieu mit aussitôt l'emblème de la rédemption aux pierres du ruisseau voisin, pour le confondre et faire éclater sa puissance ».

    (1955) STBJ 106. ar c'hrennlavar goapaus anavezet er vro / Pignit er weenn, torrit ho koûg / Ha mén Koadri n'o ket a zroug.

  • maen-kogn
    maen-kogn

    m. Écoinçon.

    (1914) DFBP 107b. ecoinçon, tr. «Men kogn

  • maen-korn
    maen-korn

    m. (construction)

    (1) Pierre angulaire.

    (1868) FHB 200/345a. Jesus-Christ eo ato ar mean corn, ar mean a zo diazezet an ilis santel varnezhan.

    (1903) MBJJ 120. harpet warni, 'vel war eur men-korn. ●(1904) ARPA 250. deut da veza ar mean-corn. ●(1912) MMPM 115. lakeat da vean-korn e palez ar Roue. ●(1953) BLBR 57/1. eur maen-korn eus an dibab.

    (2) Mein-korn : chaînage d'angle.

    (1988) TIEZ II 297. Chaînage d'angle (mein korn).

  • maen-kornek
    maen-kornek

     m. (construction) Pierre angulaire.

    (1732) GReg 37b. Pierre angulaire, pierre fondamentale qui fait l'angle, ou le coin du bâtiment, tr. «mæn cornecq

  • maen-krag
    maen-krag

    m. Grès.

    (1732) GReg 472b. Gres, pierre dure & grise qui se fend, & se reduit en poudre aisément, tr. «mæn-cragg

    (1876) TDE.BF 372a. Mean krag, tr. «pierre de grès.»

  • maen-krampouezh
    maen-krampouezh

    m. Crêpière.

    (1879) ERNsup 152. poêle à faire les crêpes (min-krañpoas).

    (1965) KATR 10. maen-krampouez Mari war an trebez.

  • maen-kroaz
    maen-kroaz

    m. (minéralogie) Staurolite.

    (1931) VALL 709a. Staurotite, tr. «maen-kroaz m.»

  • maen-krog
    maen-krog

    m.

    (1) (construction) Pierre d'attente.

    (1744) L'Arm 19b. Pierre d'attente, tr. «mein-crog. m.»

    (1876) TDE.BF 445b. Mean-krog, s. m., tr. «Pierre d'attente.»

    (1931) VALL 44b. pierre d'attente, tr. «maen-krog m. pl. mein-krog

    (2) Pierre d'aimant.

    (1875) FHB 521/411b. Mar teu ar mean-crok da zacha an houarn.

  • maen-kudurun
    maen-kudurun

    m. Météorite.

    (1633) Nom 252a. Ceraunius lapis : pierre de tonnerre : mæn curun, męn cudurun.

  • maen-kurun
    maen-kurun

    m.

    (1) Météorite.

    (1633) Nom 252a. Ceraunius lapis : pierre de tonnerre : mæn curun, męn cudurun.

    (1732) GReg 137b. Carreau de foudre, tr. «Mæn-gurun. p. mæin-gurun

    (2) Silex.

    (1919) DBFVsup 49a. mén gurun, tr. «silex.» ●(1934) BRUS 185. Du silex, tr. «mein gurun

  • maen-lemmañ
    maen-lemmañ

    m. Pierre à aiguiser.

    (1879) ERNsup 160. pierre à aiguiser, min lem(m), T[ré]v[érec].

  • maen-lemmer
    maen-lemmer

    m. Pierre à aiguiser.

    (c.1718) CHal.ms iii. pierre a aigüiser, tr. «higolen, men lemmer, uerlim.»

    (1879) ERNsup 160. Min lem(m)er, pierre à aiguiser, T[ré]v[érec], St-M[ayeux]. ●(1897) EST 10. er mein-luemér é son hag é trouzal.

  • maen-marbr
    maen-marbr

    m. Marbre.

    (1557) B I 382. an drouc berger so conuertisset en un men marbr hac e deffuet e quelhyen raden, tr. «le méchant berger est changé en marbre, et ses brebis en sauterelles.»

    (1732) GReg 601a. Marbre. pierre dure & luisante, tr. «Mæn-marpr.» ●(1744) L'Arm 229b. Marbre, tr. «Mein-marbre

  • maen-marell
    maen-marell

    m. mein-marell =

    (1920) FHAB Meurzh 278. pavêt gant mein-marell koz.

  • maen-materi
    maen-materi

    m. (construction) Moellon.

    (1732) GReg 630a. Moellon, pierres qui servent à remplir la muraille, tr. «mein matery

  • maen-melen
    maen-melen

    m. (minéralogie) Granit jaunâtre.

    (1907) FURB 11/205. Les tailleurs de pierre, dit M. Le Page, "désignent les divers granits sous le nom du lieu de leur provenance. Ainsi : mein an Aber (blanchâtre); mein Kersanton, ar C'hersanton (bleu); mein an Drenek (noirâtre). Le granit jaunâtre se nomme mean-melen, mein velen. Il existe une sorte de granit friable, facile à tailler; on l'appelle mean goack."

  • maen-milin
    maen-milin

    m. Meule de moulin.

    (c.1500) Cb 93b-94a. [goac] Jtem hoc molle / lis. galli. meulle. bri men melin. ●(1633) Nom 251a. Lapis molaris, incusus : pierre de moulin : mæn milin.

    (1659) SCger 79b. meule de moulin, tr. «men melin.» ●(1790) Ismar 216. staguét ur mein-melin doh é oug.

    (1846) DGG 73. staguet ur men milin ous e c'houzoug, ha bannet e goëled ar mor ! ●(1856) VNA 50. la Meule, tr. «er Mein-Melin.» ●(1857) CBF 70. Mean milin, m., tr. «Meule couvrante.» ●(1870) MBR 140. Pa veze ezomm da zevel ar mean milin da lemma, Iann ne d-ea ket da glask na kordenn na troell.

    (1907) AVKA 155. staget ouz e c'houg ur min milin.

  • maen-moc'h
    maen-moc'h

    m. Ardoisine.

    (1988) TIEZ II 146. Les couvreurs du pays ardoisier achètent surtout des ardoisines, mein moc'h disent les carriers.

  • maen-mouilh
    maen-mouilh

    m. (marine) Pierre de mouillage.

    (1987) GOEM 100. La pierre de mouillage, men mouilh.

  • maen-oaled
    maen-oaled

    m. Foyer.

    (1847) MDM 73. da zilezer koign ar mean-aoled. ●323. daou vean-aoled. ●(1877) FHB (3e série) 4/30b. var bord ar mean-oaled.

  • maen-pal
    maen-pal

    m. (jeu)

    (1) Palet à jouer.

    (1659) SCger 87b. palet, tr. «men pall.» ●159a. men pall, tr. «palet.» ●(1732) GReg 688a. Palet, Pierre à jouer, tr. «Mæn-pal. p. mein-pal

    (1876) TDE.BF 445. Mean-pal, s. m., tr. «Palet, petit galet plat, palet pour jouer au jeu de ce nom.» ●(1889) ISV 28b. Va mein-pal pe va c'hornigel.

    (2) C’hoari maen-pal : jouer aux petits palets / jeu des petits palets.

    (1732) GReg 511a. Jeu de petits palets, tr. « C'hoary mæn pal. »

    (1876) TDE.BF 89a. c'hoari mean pal, tr. « Jeu, jouer aux petits palets. » ●492b. C’hoari mean pal, tr. «jouer aux petits palets.»

  • maen-par
    maen-par

    m. =

    (1922) IATA 29. dreist ar meïn-par.

  • maen-pastur
    maen-pastur

    m. (construction) Moellon.

    (1732) GReg 630a. Moellon, pierres qui servent à remplir la muraille, tr. «mein pastur

    (1931) VALL 472b. Moellon, tr. «maen-pastur m. pl. mein-pastur

  • maen-poeñs
    maen-poeñs

    m. Pierre ponce.

    (1633) Nom 252b. Pumex, lapis bibulus, spongia : pierre-ponce : męn pounçc.

    (1732) GReg 738b. Ponce, pierre ponce, tr. «Mæn punçz. mæn poënç

  • maen-pont
    maen-pont

    m. =

    (1839) BSI 10. En un hent doûn ha dianaff, e quemerer lyès ur poull-dour evit ur mean-pont.

  • maen-post
    maen-post

    m. =

    (1850) JAC 138. Chef an daouzec tribut ha men-post hon lezen.

  • maen-pouez
    maen-pouez

    m. (jeu) Pierre de lancer.

    (1850) JAC 26. demp da deuler mein-poez.

    (1904) BOBL 24 septembre 1/3a. Stlapadek mean-pouez. ●(1955) STBJ 23. War-lerc'h an oferenn-bred hag ar gousperou, e chome da zellout ouz gwella pôtred an tolead da blomma al lañsenn, da jacha ouz ar fun, da boka ar mên-pouez ha da zevel an ahel-karr. ●(1996) VEXE 309. Le lancer de la pierre lourde. Il s'agit de lancer, le plus loin possible, une pierre non taillée (ar mên pouez), d'une vingtaine de kilogrammes, à partir d'une limite déterminée par un fer de roue de charrette, dont le joueur ne doit pas sortir en prenant son élan. Cette pierre doit être tenue d'une main et coincée sur le côté de la nuque. Un petit caillou sert à indiquer l'endroit où la pierre est tombée.

  • maen-puñs
    maen-puñs

    m. Margelle.

    (1907) VBFV.fb 63a. margelle, tr. «mén-puns, m.»

  • maen-raz
    maen-raz

    m. Pierre à chaux.

    (1732) GReg 722a. Pierre à chaux, tr. «Mæn raz. Van[netois] mæn ra

  • maen-reder
    maen-reder

    m. = (?).

    (1934) MAAZ 13. Hag ean oeit d'el len de dennein tokadeu deur de durel ar er molajeu hag ean d'ou diskarg é lagad er maen ridour.

  • maen-roc'h
    maen-roc'h

    m. =

    (1925) SFKH 25. ou lojeris e vezé é touleu, édan er meineu roh, pé en ur grouizen benak.

  • maen-roc'hell
    maen-roc'hell

    m. Rocher.

    (1732) GReg 825a. Roche, tr. «mæn-roc'hell. p. mein-roc'hell

  • maen-rodell
    maen-rodell

    m. =

    (1928) FHAB Gouere 249. eur maen-rodell bennak o koueza eus a gern ar menez. ●(1929) FHAB Genver 28. eur boaead douar fall, ha ne oa ennan nemet reier ha mein rodell. ●(1932) FHAB Mezheven 231. Eun dervez e reas eun oaled gant mein rodell dastumet gantan.

  • maen-rous
    maen-rous

    m. =

    (17--) CBet 1886. Entre ma daou vin rous, tr. «entre mes deux pierres grises.»

    (1922) EMAR 49. Bena a ra ar mein rous. ●(1928) SAKO 16. kribennou ar mein rouz. ●(1955) STBJ 18. Gant mein rous, pe mein-benerez bolzet. ●(1984) LPPN 722. (Poullaouen) «mein-rous», granit roux ou ardoise rustique : «mein-rous» 'vid an toennou mod kozh, mein tew», de l'ardoise rustique pour les toits à l'ancienne, de l'ardoise épaisse.

  • maen-ruilh
    maen-ruilh

    m.

    (1) =

    (1846) DGG 237. Madou ar bed-ma a zo c'hoas henvel ous a[r] vein-ruill pere a ziscar hac a vleç ac'hanomp en hent a reomp varzu ar barados. ●(18--) SAQ I 312. e vezond dindan hon troad eur mean-reuill mad d'hon diskar.

    (1908) FHAB Gwengolo 272. An hini a c'hell lakât eur meanik ruilh da jom war e benn a vô dimezet araok bloaz. ●(1943) FATI 62. an azen, a dreuzkamme war ar vein ruilh.

    (2) (agriculture) Rouleau.

    (1907) BOBL 27 juillet 148/2b. Er c'hontreou-ze, an ed a vez dornet gant freillou, gant ar mean-ruill, gant kezek pe gant muled.

  • maen-sakr
    maen-sakr

    m. mein-sakr =

    (1921) PGAZ 48. ar mean-sakr da oferenna.

  • maen-sav
    maen-sav

    m.

    (1) Orthostat.

    (2) (architecture) Ti-mein-sav : maison à orthostats.

    (1988) TIEZ II 61. Deux secteurs de Cornouaille sont caractérisés par ce type de réalisation : entre Concarneau et Pont-Aven, c'est le pays des maisons à orthostats de granite, ou maisons à-pierres-debout, tier min-zao ; dans le triangle Gouarec, Plonévez-Quintin, Saint-Mayeux, dans les Côtes-du-Nord, ce sont des habitations à orthostats de schiste, ou palis.

    (3) (préhistoire) Menhir.

    (1732) GReg 723a. Pilier, ou pierre longue & haute, élevée dans les Landes, & sur les grands chemins par les Païens, nos ancêtres, tr. «mæn-sao. p. mein-sao

    (1825) EAM 28. On les nomme aussi Mæn-sâos (pierres levées) et Peulvans (piliers de pierre).

  • maen-skeltr
    maen-skeltr

    m. Ardoise.

    (1876) TDE.BF 570a. Skeltr. Ce mot se dit des ardoises : mean skeltr ; pl. mein skeltr

  • maen-sklent
    maen-sklent

    m. mein-sklent

    (1) (minéralogie) Ardoise.

    (1633) Nom 142b. Tectum scandulare : toict d'ardoise : toen mæn glas, mæn sclænt. ●144a. Lamina, lamella : ardoise : mæn glas, mæn tò, mæn sclænt.

    (1732) GReg 50a. Ardoise, pierre bleuë & fossile, tr. «mæn-sqleand. p. mæin-sqlëénd

    (1876) TDE.BF 445b. Mean skleñt, s. m., tr. «Ardoise ; pl. mein-skleñt

    (2) Ardoise pour écrire.

    (1633) Nom 2b. tablette dont on efface l'escriture quand on veut, ardoise, tr. «tablesenn pe diuoar hiny ez effaçer an scrittur pa carer, mæn glas, mæn sclænt

Ce site utilise des cookies pour son fonctionnement.En savoir plus...