Devri

Recherche 'kre...' : 314 mots trouvés

Page 6 : de kreskadur (251) à krevet (300) :
  • kreskadur
    kreskadur

    m. Accroissement, multiplication.

    (1499) Ca 50b. Cresquadur. g. acroissement.

    (1659) SCger 3a. Accroissement, tr. «cresquadur.» ●139b. crescadur, tr. «croissance.» ●(1732) GReg 9b. Accroissement, aggrandissement, augmentation, tr. «Cresqadur.» ●(1744) L'Arm 6a. Accroissement, tr. «Crissquadur. m.» ●8b. Agrandissement, tr. «Crissquadur.. reu. m.» ●22a. Augmentation, tr. «Crisscadur. m.» ●86a. Croissance, tr. «Crissquadur.. reu

    (1931) VALL 6b. Accroissement, tr. «kreskadur m.»

  • kreskadurezh
    kreskadurezh

    f. Accroissement.

    (1732) GReg 9b. Souffrir pour l'accroissement de la Foi, & mourir pour sa défense, c'est être Martyr, tr. «Merzer véz nep a souff evit cresqadurez ar feiz hag a vèrv evit hé difennadur.»

    (1847) FVR 200. hanoiou loened, listri, binviou, hag hanoiou traou a denn ho magadurez hag ho c'hreskadurez euz a zruzoni ann douar.

  • kreskañs
    kreskañs

    m./f.

    (1) Croissance.

    (1659) SCger 3b. Accroissement, tr. «cresquancç.» ●(1732) GReg 9b. Accroissement, aggrandissement, augmentation, tr. «Cresqançz.» ●(1744) L'Arm 86a. Croissance, tr. «Crissquance.. eu. m.» ●(1787) BI 85. ur h'rescance à garanté. ●(1790) PEdenneu 74. ur hrésquance a secour.

    (1852) MML 140. ar c'hresqans er c'hras. ●(1854) PSA I 93. ean-é e ra cresquance d'er gué. ●(1855) BDE 482. er hrescance a hou caranté. ●(1857) LVH 398. er hrescance ag er fé. ●(1884) LZBt Mae 80. e kalz a dachennou all a zo bet kreskans, muioc'h a c'hanoiou war al listen.

    (1907) BOBL 06 juillet 145/2d. Beteg breman na oa ket pres braz war al labourerien douar, rag ar bla-man ar c'hreskans a zo divezad. ●(1910) MBJL 57. en he c'hreskans eman o iliz. ●(1926) FHAB Mae 165. n'eus ket a greskans evito. ●(1937) TBBN 42. ma rehé nerh ha kreskans d'er vro.

    (2) Augmentation.

    (1906) GWEN 32. ha Fanch, evelt ar re all a c'houlenn eun tammik a greskanz. ●(1920) MVRO 56/1b. evit goulenn kreskans o faë.

    (3) Addition.

    (1744) L'Arm 7a. Addition, tr. «Crisscance. f.» ●Additionner, tr. «Contein dré ur règle chiffre hannuétt crisscance

    (4) Surplus.

    (1659) SCger 114b. le surplus, tr. «ar c'hrescancç

    (5) Exagération.

    (1962) EGRH I 45. kreskañs f., tr. « exagération. »

    (6) (hydrologie) Crue.

    (1732) GReg 233a. Creue, ou cruë, augmentation d'eau, tr. «cresqançz

    (1907) VBFV.fb 55a. inondation, tr. «kreskans, f.»

  • kreskenn
    kreskenn

    f. –où

    (1) Excroissance de chair.

    (1732) GReg 137a. Carnosite, tr. «cresqenn. p. cresqennou.» ●383b. Excressence, chair superfluë qui croît en quelque endroit du corps, tr. «Cresquenn. p. cresquenned, cresqennou.»

    (2) (astronomie) Kreskenn loar : croissant de lune.

    (1929) FHAB Mae 174. eur greskenn loar alouret.

    (3) (botanique) Pousse, jet.

    (1872) ROU 96a. Pousse, nouvelle, tr. «creskenn

    (1931) VALL 583b. Pousse de plante, tr. «kreskenn f.» ●(1978) BRUDn 19/10. neizou pig pe vran da vond da gerhad e begou ar gwez, pistolennou skao da doulla, futellennou da gizella gand ar gontell e skourrou leun a zeo, kokolorig da zizouara, kreskennou kolza, broñsou drez, trichin tener da zibri a vegadou.

  • kresker
    kresker

    m. –ion

    (1) Celui qui augmente.

    (1499) Ca 50b. Cresquer. g. acroisseur.

    (1962) EGRH I 45. kresker m. -ien, tr. « celui qui augmente. »

    (2) Celui qui exagère.

    (1732) GReg 34b. Amplificateur, celui qui amplifie, & qui aggrandit les choses au-delà de ce qu’elles sont, tr. «Cresqèr. p. cresqèryen

    (1962) EGRH I 45. kresker m. -ien, tr. « celui qui exagère. »

  • kreskerez
    kreskerez

    f. –ed (physiologie) Envie des ongles.

    (1895) GMB 132. pet[it] Trég[uier] kreskerez, f. pl. ed, envie, petite peau près des ongles.

    (1931) VALL 265a-b. Envie des ongles, tr. «kreskerez T[régor] f.»

  • kreskerezh
    kreskerezh

    m. Action d’augmenter.

    (1962) EGRH I 45. kreskerezh m., tr. « action d’augmenter. »

  • kresket
    kresket

    adj. Accru.

    (1499) Ca 50b. Cresquet. g. acreux.

  • kreskidigezh
    kreskidigezh

    f. Augmentation.

    (1931) VALL 6b. Accroissement, tr. «kreskidigez f.» ●46b. Augmentation, tr. «kreskidigez f.»

  • kreskiñ
    kreskiñ

    v.

    I. V. intr.

    (1) Croître.

    (1499) Ca 51a. Crisquiff. g. croistre ou deuenir grand. ●66b. Diuan et crisquiff tout vng. g. germiner. ●(1621) Mc 94. ez cresquo an drouc desirou se. ●95. an resistancc se a cresquo. ●(1633) Nom 79a. Alga, vlua, fucus marinus : algue : felu-mor, vn seurt lousaou á cresq en mor huc (lire : hac) en reyer á vez aual ouz lœttus. ●96b. Stolones, soboles : reietton croissant au pied de l'arbre : vn auoultren guezen reiettoun á cresq ouz grizyen an guezen. ●237a. Arundinetum : lieu où croissent les roseaux : an læch ma cresq, an cors pe an penduennou.

    (1744) L'Arm 6a. Accroitre, tr. «Crissquein.» ●22a. Augmenter, tr. «Crissquein

    (1849) LLB 5. Penauz é lakehèt ol hou kué de greskein.

    ►[empl. comme subst.]

    (1868) KMM 242. ac ar c'hreski-ze a iea bep tro da zaou c'hement, a zouble beveach.

    (2) (en plt d'un cours d'eau) Enfler, gonfler, grossir.

    (1633) Nom 246a. Alluuio, alluuies : accroissement de riuiere : pan deu an riffier da crisquiff.

    (1857) CBF 3. Ar steriou a gresk pa zeu ann erc'h da deuzi, tr. «La crue des rivières provient de la fonte des neiges.»

    (1936) BREI 445/2c. Tad-koz, kreski a ra an dour dindan hon bagig.

    (3) Augmenter en nombre.

    (1659) SCger 82a. multiplier, tr. «crisqui

    (1907) PERS 122. Divezatoc'h pa greskaz an dud en Ars.

    (4) par euph. (en plt d'une naissance)

    (1889) ISV 120. Ma kreske an dud en eun ti.

    ►Kresket an dud ganti : accouchée.

    (1925) BUAZmadeg 74. El lezen goz e oa gourc'hemennet d'ar gragez, pa veze kresket an dud gantho, choum eur pennad amzer heb mont d'an templ.

    (5) [empl. devant un v. amené par la prép. «da»] Kreskiñ d'ober udb. : faire qqc. de plus en plus (souvent).

    (1865) LZBt Gouere 21. e talc'her hag e kresker da dont d'ehi [d'ann iliz]. ●(1880) SAB 113-114. me garfe ive creski ive d'ho anaout, d'ho caret !

    (1907) PERS 112. Neuze e kreske da bedi. ●153. an dud a greske atao da vont da gaout an Aot. Vianney. ●(1920) FHAB Genver 199. Kreski a rê an dud da chom er gêr. ●(1929) KANNgwital 316/268. An dud a gresk bep bloaz da vont da vit ar Verc'hez e Lourd.

    (6) (patisserie ; en plt de la pâte) Fermenter.

    (1909) BROU 219. (Eusa) Kriski, tr. «Se dit aussi de la pâte qui fermente.»

    (7) Mont àr grekiñ : aller en augmentant.

    (1854) PSA I 237. Chetui perac é oé ar grihuat hag ar gresquein é hé perpet er haz hag en ivi é caloneu er ré quetan-men ag er bobl.

    II. V. tr. d.

    (1) Faire croître.

    (1846) BAZ 652. da griski ho curunen en Env.

    (2) Grossir, exagérer.

    (1732) GReg 475b. Il grossit les vertus, & il deguise les vices, tr. «C'huëza a ra, ou, crisqui a ra, ar vertuzyou, é-qéhyd ma teu da ziiguiza ar viçzou.»

    (3) Augmenter.

    (1659) SCger 10b. augmenter, tr. «crisqui p. cresquet

    (1821) SST 44. cresquein é souffranceu.

  • kreskoni
    kreskoni

    f. Amplification.

    (c.1718) CHal.ms i. amplification, tr. «Cresconi

  • kreson
    kreson

    s. (botanique)

    (1) Cresson.

    (1633) Nom 89b. Nasturtium : cresson de iardin, alenois, nasitort : cressoun iardin.

    (1732) GReg 233a. Cresson, plante potagere, tr. «Creçzon

    (1914) DFBP 71b. cresson, tr. «Kreson

    (2) Kreson dour : cresson d'eau.

    (1732) GReg 233a. Cresson, plante qui se mange en salade, tr. «Creçzon dour.» ●(1744) L'Arm 29b. Berle, tr. «Belér : Cresson-deure. m.»

  • krespes
    krespes

    s. =

    (1499) Ca 50b. Crespes. char arse. ●(c.1500) Cb [crespes]. Sclizcenn crampoez. alias spanell an crampoez. ga. listrument a tourner les bingnes : ou crespes.

  • krestenenn
    krestenenn

    f.

    (1) Pellicule qui se forme sur le lait chauffé.

    (1659) SCger 34a. cresme, tr. «crestenen ar lez.» ●139b. crestenen, tr. «creme.» ●(1732) GReg 559a. Petite peau qui se forme sur le lait, avant qu'il boüille, tr. «Crestenenn. ar grestenenn

    (1876) TDE.BF 376b. Krestenenn, s. f., tr. «Petite croûte qui se forme sur le lait.» ●(1890) MOA 196b. Petite croûte (pellicule) qui se forme sur le lait bouilli, krestenenn, – kristinenn, f. d'où le verbe kristinenna, v. n. (se former ainsi en croûte).»

    (1931) VALL 169a. Crème qui se forme sur le lait chauffé, tr. «krestenenn f.» ●545a. Pellicule sur le lait bouilli, tr. «krestenenn, kristinenn.» ●(1942) FHAB Meurzh/Ebrel 149. (Plouarzhel) Kistinenn (gg.) = eur goc'henn dano a sav war ar c'hafe pe al laez pa zeu da zistana. (Ger anavezet mat, nemet n'her c'haver ket er geriaduriou). ●(1942) FHAB Gwengolo/Here 210. (note de F. Vallée) Kistinenn. Furm reiz krestenenn. Geriadur p. 324.

    (2) Croûte.

    (1931) VALL 173b. surface dure (de la terre, etc.), tr. «krestenenn f.»

  • krestenennañ
    krestenennañ

    v. intr. Se former en pellicule, en croûte légère.

    (1876) TDE.BF 376b. Krestenenna, v. n., tr. «Se couvrir d'une petite croûte ou pellicule, comme le lait bouilli.» ●(1890) MOA 196b. Petite croûte (pellicule) qui se forme sur le lait bouilli, krestenenn, – kristinenn, f. d'où le verbe kristinenna, v. n. (se former ainsi en croûte).»

    (1931) VALL 545a. (se) former ainsi [comme une pellicule sur le lait bouilli], tr. «krestenenna

  • krestenn
    krestenn

    f. –où

    (1) Carapace.

    (1944) GWAL 163/175. (Ar Gelveneg) krank div glorenn (a zo o vont da gemmañ e grestenn, e glorenn).

    (2) Croûte.

    (1910) MAKE 26. ar jidhouarn, eun tammig yod c'hoaz en he strad ha krestenn ouz he c'hantennou.

  • krestenneg
    krestenneg

    m. –ed Crustacé.

    (1931) VALL 174b. Crustacé, tr. «krestenneg pl. ed

  • krestennek
    krestennek

    adj Crustacé.

    (1931) VALL 174b. Crustacé, adj., tr. «krestennek

  • kretaat
    kretaat

    v.

    (1) V. intr. Être caution.

    (1499) Ca 50b. Cretat. g. plegier.

    (1659) SCger 20a. estre caution, tr. «cretaat.» ●139b. cretaat, tr. «cautionner.» ●(1732) GReg 141a. Cautionner, s'obliger pour un autre, tr. «Credtaat. pr. credtëet. credtaat evit un all. Van[netois] Cretat. pr. cretet.» ●807b. Répondre pour quelqu'un, le cautionner, tr. «credtaat evit ur re-bennac.»

    (1876) TDE.BF 376b. Kretaat, v. n., tr. «Se porter caution.»

    (1982) PBLS 629. (Langoned) kretaad, tr. «cautionner, se porter garant.»

    (2) V. tr. d. =

    (c.1718) CHal.ms iv. Ie repons de la soluabilité de Cet homme, tr. «Cretat aran a soluabilité en deen sé.»

    (1877) BSA 31. eur bajen a deu da gredaat penn da benn ar pez am euz lavaret.

  • kretadur
    kretadur

    m. –ioù

    (1) Assurance.

    (1931) VALL 42a. (une) assurance, tr. «kretadur m.»

    (2) Cautionnement.

    (1931) VALL 102a. Cautionnement, tr. «kretadur m.»

    (3) Garantie.

    (1931) VALL 329a. sans garantie du gouvernement, tr. «hep kretadur a-berz ar Stad.»

  • kretadurezh
    kretadurezh

    f. Assurance.

    (1931) VALL 42a. Assurance, tr. «kretadurez f.»

  • kretadurour
    kretadurour

    m. –ion Assureur.

    (1931) VALL 42b. Assureur, tr. «kretadurour m.»

  • kretet
    kretet

    adj. =

    (1982) HYZH 147/38. (Treboull) Ha plouz kretet ? Aet da boulc'hed, plouz n'oe graet ur bloaz, aet tout da boulc'hed [er golc'hedoù].

  • kretilhet
    kretilhet

    adj. Froissé, chiffonné.

    (1919) DBFVsup 43a. kretillet, tr. «froissé, chiffonné.»

  • kretilhiñ
    kretilhiñ

    v.

    (1) V. tr. d. Froisser, chiffonner.

    (1907) VBFV.fb 46a. froisser, tr. «kretillein.» ●(1942) VALLsup 33a. Chiffonner, tr. «V[annetais] kretilhein

    (2) V. intr. Se froisser, se chiffonner.

    (1919) DBFVsup 43a. kretillein, kratillein, kritillein, v. n. tr. «se chifonner.» ●(1934) BRUS 50. Chiffonner –se, tr. «kretillein

  • kretonard
    kretonard

    s. Curcuma.

    (1633) Nom 73a. Zadura, vulgò edoaria : cretonart : cretounart.

  • kreuc'h
    kreuc'h

    m. Avare.

    (1984) EBSY 225. (Sant-Ivi) an tamm kreuc'h-se 'zebrfe e gaoc'h.

  • kreugn-
    kreugn-

    voir krogn-

  • kreun
    kreun

    m.

    I.

    (1) Croûte de pain.

    (1659) SCger 35a. crouste, tr. «creuenn pl. creuennou, ou creun.» ●(1732) GReg 238a. Croute, croute de pain, &c., tr. «Creuñënn. p. Creuñnënnou, creun.» ●Des croutes de pain, tr. «Creuñ bara.» ●(1744) L'Arm 86b. Croute, de pain, tr. «Créhueenn.. neu. f : Creu. m.»

    (1856) VNA 50. de la Croûte, tr. «Creu.» ●(1857) CBF 9. Ann tamm kreun a zo eat e toull enep va gouzouk eo, tr. «C'est le morceau de croûte que j'ai dans la fausse-gorge.» ●(1867) MGK 116. minfik ha kreun-bara. ●(1876) TDE.BF 376b. Kreuenn, kreunenn, s. f., tr. «Croûte de pain ; pl. kreun, masculin.»

    (1907) VBFV.bf 44a. krèu (b[as] van[netais] kraou), m., tr. «la croûte.» ●(1921) BUFA 124. tammeu krèu bara.

    (2) Croûte (terrestre).

    (1904) BOBL 31 décembre 15/1a. kreun an douar a grâsa. ●(1909) BOBL 23 janvier 213/1a. kreun an douar a want.

    II.

    (1) Terriñ un tamm kreun : manger. Cf. casser la croûte.

    (1909) ATC 5 (L) G. ar Prat. Dare oun gant ar zec'hed, hag eun tam kreun a dorfen braoïk ive.

    (2) Gounit e damm kreun : gagner sa vie. Cf. gagner sa croûte.

    (1942) VALLsup 85. Gagner de quoi vivre, se nourrir, tr. F. Vallée «gounit e damm kreun (sa croûte).» ●(1955) STBJ 6 (K) Y. ar Gow. Tud a boagn e oa ma zad-koz ha ma mamm-goz ha bemdez-Doue, azalek ar mintin betek an noz, pe eus an eil sklêrijenn d'eben, evel ma lavarer, e vrevent o c'horf da gas o labour en dro, evit gounit o zammig kreun hag hini o bugale.

  • kreunañ
    kreunañ

    v. intr. Former une croûte.

    (1962) EGRH I 45. kreunañ v., tr. « former une croûte (E L[operc’hed] D[irinonn] krenn, krennañ). »

  • kreunenn
    kreunenn

    f. –où

    (1) (Une) croûte de pain.

    (1499) Ca 50b. Creuuenn. g. crotte de pain. ●(c.1500) Cb 51b. ga. petite croste. b. creuuennic bara. ●(1633) Nom 58a. Crustum vel crustulu: crouste : creuen.

    (1659) SCger 35a. crouste, tr. «creuenn pl. creuennou, ou creun.» ●(1732) GReg 238a. Croute, croute de pain, &c., tr. «Creuñënn. p. Creuñnënnou. crevénn. p. crevénnou.» ●(1744) L'Arm 86b. Croute, de pain, tr. «Créhueenn.. neu. f.» ●(1790) MG 90. ur greuèn-vara bamdé.

    (1876) TDE.BF 376b. Kreuenn, kreunenn, s. f., tr. «Croûte de pain ; pl. kreun, masculin.»

    (1907) VBFV.bf 44a. krèuen, f. pl. –neu, krèu, tr. «croûte.» ●(1912) DIHU 83/68. diu pé ter kreuen hantér louit aveit hé miren.

    (2) Incrustation.

    (1903) MBJJ 54. eur greunen koc'h-houarn.

  • kreunennek
    kreunennek

    adj. Couvert de croûtes.

    (1931) VALL 174a. couvert (habituellement) de croûtes, tr. «kreunennek

  • kreunenniñ / kreunennañ
    kreunenniñ / kreunennañ

    v. intr. Se former en croûte, s'incruster.

    (c.1718) CHal.ms ii. Incruster, tr. «Creühenein.» ●(1732) GReg 238a. Devenir en croute, se former en croute, parlant du pain qui commence à cuire ; & de tout ce qui s'endurcit sur la surface, tr. «Creuñënna.» ●(1744) L'Arm 86b. Devenir en croute, tr. «Créhuennein

    (1876) TDE.BF 377a. Kreuenna, kreunenna, v. n., tr. «Se former en croûte, parlant de la pâte au four.» ●(1890) MOA 196b. Se former en croûte (parlant du apin), tr. «kreunenna, v. n.»

    (1907) VBFV.bf 44a. krèuennein, v. n., tr. «se durcir en croûte.» ●(1931) VALL 174a. se former en croûte, tr. «kreunenni

  • kreuniet
    kreuniet

    adj. Qui a de la croûte.

    (1983) PABE 116. (Berrien) kreuniet, tr. «qui a de la croûte.»

  • kreuniñ
    kreuniñ

    v. intr. Se former en croûte.

    (1931) VALL 174a. se former en croûte, tr. «kreuniñ T[régor].»

  • kreur
    kreur

    voir krouer

  • kreuvenn-
    kreuvenn-

    voir kreunenn-

  • kreuz .1
    kreuz .1

    m. (anatomie)

    (1) Intérieur du corps, cage thoracique.

    (1906) BOBL 11 août 99/3a. Hen a nem glemm deuz poaniou en e greuz. ●(1914) FHAB Mezheven 188. ar paz ivez eo a ra deoc'h kaout ar poaniou ho peuz en ho kleuz hag en ho kosteziou. ●(1926) FHAB Here 392. Den ebed arôzan ne oa deut en e spered, tôl e skouarn da zelaou trouz ar galon ha finvadennou ar c'hreuz eus an den. ●(1926) FHAB Du 423. entent ouz klenvejou ar c'hreuz.

    (2) Estomac.

    (1931) VALL 274a. Estomac, tr. «kreuz m.» ●(1952) LLMM 32-33/131. (Douarnenez) Kreuz : stomok.

  • kreuz .2
    kreuz .2

    voir kleuz

  • kreuzeul
    kreuzeul

    voir kleuzeur

  • kreuziñ
    kreuziñ

    v. tr. d. Creuser.

    (1863) GOM 219. rac dre ma creuzomp an douar, ma tisoloomp ar fond eus hon izeldet.

  • krev .1
    krev .1

    m. N'eus ket a grev dezhañ : increvable.

    (1977) LIMO 26 mars. Nen des ket a grèu / D'er fall luzeu.

  • krev- .2
    krev- .2

    voir kreoñ-

  • krevadurezh
    krevadurezh

    f. (pathologie) Crève.

    (1982) MABL I 10. (Lesneven) Met ar medesin 'lavare da va mamm-gozh : «Kreñvadurezh», la crève.

  • krevañs
    krevañs

    f.

    (1) Efforts pour faire une travail pénible.

    (1876) TDE.BF 377a. Krevañs, s. m., tr. «Emploi de la vigueur dont on est doué, efforts pour faire un travail pénible. On dit aussi grevañs.» ●(1890) MOA 231a. Efforts pour faire un travail pénible, tr. «krevans, m.»

    (2) Kemer krevañs : fournir de gros efforts, forcer.

    (1876) TDE.BF 377a. Re a c'hrevañs en deuz kemeret, tr. «il a fait trop d'efforts de corps.» ●(1890) MOA 231a. Efforcer (S'), tr. «kemeret krevans.» ●En faire [Efforts pour faire un travail pénible], tr. «kemeret krevans

  • krevennad
    krevennad

    f. –où Grande quantité.

    (1937) DIHU 312/279. krevennadeu, tr. «(s. m.) abondance extraordinaire (péjoratif parfois).» ●(1941) DIHU 361/198. pe daol er Germaned ou hoarnaj arnomb a grevenadeu. ●(1986) YABAlevr 248. krevennad f. –où le sens littéral est «d'énorme quantité, de quoi en crever» ; – Debret en deus ur grevennad : il s'est empiffré.»

  • krevennek
    krevennek

    adj. Qui a des poils ébouriffés.

    (1962) EGRH I 45. krevennek a., tr. « qui a des poils ébouriffés. »

  • krevenniñ
    krevenniñ

    v. intr. Se couvrir de poils ébouriffés.

    (1962) EGRH I 45. krevenniñ v., tr. « se couvrir de poils ébouriffés. »

  • krever
    krever

    m. –ion

    (1) Ivrogne.

    (1947) YNVL 40. N'hoc'h eus ket mezh, riboter, beg chopin, sac'h don, toull-sistr, gourlañchenn frank, lonker brein, krever vil ? (un ehan) Barikenn didalet !... ●(1972) SKVT I 143. Che ! ivez, Katrinig, n'eo ket ken krever-se va gwaz. ●(1974) SKVT III 102. gant ar greverien a oa d'e heul.

    (2) Glouton.

    (1980) EBSB 19. (Ar vro vigoudenn) ar c'hrever, tr. «le glouton.»

  • krevet
    krevet

    adj.

    I. (en plt de qqn)

    (1) Crevé, mort.

    (1844) LZBg 2l blezad-2l lodenn 91. unan ag hur roncèd e oé chomet crevet ar en hent.

    (2) Krevet vil : ivre mort.

    (1974) SKVT III 93. Mezv-dall, krevet-vil...

    II. (en plt de qqc.) Fendu.

    (1941) FHAB Gwengolo/Here 89. (Tregon ha tro-dro) Kreuet = ano-gwan. Eur plad kreuet (krevet) a zo eur plad faoutet.

    III. Krevet eo ar pignon : voir pignon.

Ce site utilise des cookies pour son fonctionnement.En savoir plus...