Devri

Recherche 'kre...' : 314 mots trouvés

Page 6 : de kreskadur (251) à krevet (300) :
  • kreskadur
    kreskadur

    m. Accroissement, multiplication.

    ●(1499) Ca 50b. Cresquadur. g. acroissement.

    ●(1659) SCger 3a. Accroissement, tr. «cresquadur.» ●139b. crescadur, tr. «croissance.» ●(1732) GReg 9b. Accroissement, aggrandissement, augmentation, tr. «Cresqadur.» ●(1744) L'Arm 6a. Accroissement, tr. «Crissquadur. m.» ●8b. Agrandissement, tr. «Crissquadur.. reu. m.» ●22a. Augmentation, tr. «Crisscadur. m.» ●86a. Croissance, tr. «Crissquadur.. reu.»

    ●(1931) VALL 6b. Accroissement, tr. «kreskadur m.»

  • kreskadurezh
    kreskadurezh

    f. Accroissement.

    ●(1732) GReg 9b. Souffrir pour l'accroissement de la Foi, & mourir pour sa défense, c'est être Martyr, tr. «Merzer véz nep a souff evit cresqadurez ar feiz hag a vèrv evit hé difennadur.»

    ●(1847) FVR 200. hanoiou loened, listri, binviou, hag hanoiou traou a denn ho magadurez hag ho c'hreskadurez euz a zruzoni ann douar.

  • kreskañs
    kreskañs

    m./f.

    (1) Croissance.

    ●(1659) SCger 3b. Accroissement, tr. «cresquancç.» ●(1732) GReg 9b. Accroissement, aggrandissement, augmentation, tr. «Cresqançz.» ●(1744) L'Arm 86a. Croissance, tr. «Crissquance.. eu. m.» ●(1787) BI 85. ur h'rescance à garanté. ●(1790) PEdenneu 74. ur hrésquance a secour.

    ●(1852) MML 140. ar c'hresqans er c'hras. ●(1854) PSA I 93. ean-é e ra cresquance d'er gué. ●(1855) BDE 482. er hrescance a hou caranté. ●(1857) LVH 398. er hrescance ag er fé. ●(1884) LZBt Mae 80. e kalz a dachennou all a zo bet kreskans, muioc'h a c'hanoiou war al listen.

    ●(1907) BOBL 06 juillet 145/2d. Beteg breman na oa ket pres braz war al labourerien douar, rag ar bla-man ar c'hreskans a zo divezad. ●(1910) MBJL 57. en he c'hreskans eman o iliz. ●(1926) FHAB Mae 165. n'eus ket a greskans evito. ●(1937) TBBN 42. ma rehé nerh ha kreskans d'er vro.

    (2) Augmentation.

    ●(1906) GWEN 32. ha Fanch, evelt ar re all a c'houlenn eun tammik a greskanz. ●(1920) MVRO 56/1b. evit goulenn kreskans o faë.

    (3) Addition.

    ●(1744) L'Arm 7a. Addition, tr. «Crisscance. f.» ●Additionner, tr. «Contein dré ur règle chiffre hannuétt crisscance.»

    (4) Surplus.

    ●(1659) SCger 114b. le surplus, tr. «ar c'hrescancç.»

    (5) Exagération.

    ●(1962) EGRH I 45. kreskañs f., tr. « exagération. »

    (6) (hydrologie) Crue.

    ●(1732) GReg 233a. Creue, ou cruë, augmentation d'eau, tr. «cresqançz.»

    ●(1907) VBFV.fb 55a. inondation, tr. «kreskans, f.»

  • kreskenn
    kreskenn

    f. –où

    (1) Excroissance de chair.

    ●(1732) GReg 137a. Carnosite, tr. «cresqenn. p. cresqennou.» ●383b. Excressence, chair superfluë qui croît en quelque endroit du corps, tr. «Cresquenn. p. cresquenned, cresqennou.»

    (2) (astronomie) Kreskenn loar : croissant de lune.

    ●(1929) FHAB Mae 174. eur greskenn loar alouret.

    (3) (botanique) Pousse, jet.

    ●(1872) ROU 96a. Pousse, nouvelle, tr. «creskenn.»

    ●(1931) VALL 583b. Pousse de plante, tr. «kreskenn f.» ●(1978) BRUDn 19/10. neizou pig pe vran da vond da gerhad e begou ar gwez, pistolennou skao da doulla, futellennou da gizella gand ar gontell e skourrou leun a zeo, kokolorig da zizouara, kreskennou kolza, broñsou drez, trichin tener da zibri a vegadou.

  • kresker
    kresker

    m. –ion

    (1) Celui qui augmente.

    ●(1499) Ca 50b. Cresquer. g. acroisseur.

    ●(1962) EGRH I 45. kresker m. -ien, tr. « celui qui augmente. »

    (2) Celui qui exagère.

    ●(1732) GReg 34b. Amplificateur, celui qui amplifie, & qui aggrandit les choses au-delà de ce qu’elles sont, tr. «Cresqèr. p. cresqèryen.»

    ●(1962) EGRH I 45. kresker m. -ien, tr. « celui qui exagère. »

  • kreskerez
    kreskerez

    f. –ed (physiologie) Envie des ongles.

    ●(1895) GMB 132. pet[it] Trég[uier] kreskerez, f. pl. ed, envie, petite peau près des ongles.

    ●(1931) VALL 265a-b. Envie des ongles, tr. «kreskerez T[régor] f.»

  • kreskerezh
    kreskerezh

    m. Action d’augmenter.

    ●(1962) EGRH I 45. kreskerezh m., tr. « action d’augmenter. »

  • kresket
    kresket

    adj. Accru.

    ●(1499) Ca 50b. Cresquet. g. acreux.

  • kreskidigezh
    kreskidigezh

    f. Augmentation.

    ●(1931) VALL 6b. Accroissement, tr. «kreskidigez f.» ●46b. Augmentation, tr. «kreskidigez f.»

  • kreskiñ
    kreskiñ

    v.

    I. V. intr.

    (1) Croître.

    ●(1499) Ca 51a. Crisquiff. g. croistre ou deuenir grand. ●66b. Diuan et crisquiff tout vng. g. germiner. ●(1621) Mc 94. ez cresquo an drouc desirou se. ●95. an resistancc se a cresquo. ●(1633) Nom 79a. Alga, vlua, fucus marinus : algue : felu-mor, vn seurt lousaou á cresq en mor huc (lire : hac) en reyer á vez aual ouz lœttus. ●96b. Stolones, soboles : reietton croissant au pied de l'arbre : vn auoultren guezen reiettoun á cresq ouz grizyen an guezen. ●237a. Arundinetum : lieu où croissent les roseaux : an læch ma cresq, an cors pe an penduennou.

    ●(1744) L'Arm 6a. Accroitre, tr. «Crissquein.» ●22a. Augmenter, tr. «Crissquein.»

    ●(1849) LLB 5. Penauz é lakehèt ol hou kué de greskein.

    ►[empl. comme subst.]

    ●(1868) KMM 242. ac ar c'hreski-ze a iea bep tro da zaou c'hement, a zouble beveach.

    (2) (en plt d'un cours d'eau) Enfler, gonfler, grossir.

    ●(1633) Nom 246a. Alluuio, alluuies : accroissement de riuiere : pan deu an riffier da crisquiff.

    ●(1857) CBF 3. Ar steriou a gresk pa zeu ann erc'h da deuzi, tr. «La crue des rivières provient de la fonte des neiges.»

    ●(1936) BREI 445/2c. Tad-koz, kreski a ra an dour dindan hon bagig.

    (3) Augmenter en nombre.

    ●(1659) SCger 82a. multiplier, tr. «crisqui.»

    ●(1907) PERS 122. Divezatoc'h pa greskaz an dud en Ars.

    (4) par euph. (en plt d'une naissance)

    ●(1889) ISV 120. Ma kreske an dud en eun ti.

    ►Kresket an dud ganti : accouchée.

    ●(1925) BUAZmadeg 74. El lezen goz e oa gourc'hemennet d'ar gragez, pa veze kresket an dud gantho, choum eur pennad amzer heb mont d'an templ.

    (5) [empl. devant un v. amené par la prép. «da»] Kreskiñ d'ober udb. : faire qqc. de plus en plus (souvent).

    ●(1865) LZBt Gouere 21. e talc'her hag e kresker da dont d'ehi [d'ann iliz]. ●(1880) SAB 113-114. me garfe ive creski ive d'ho anaout, d'ho caret !

    ●(1907) PERS 112. Neuze e kreske da bedi. ●153. an dud a greske atao da vont da gaout an Aot. Vianney. ●(1920) FHAB Genver 199. Kreski a rê an dud da chom er gêr. ●(1929) KANNgwital 316/268. An dud a gresk bep bloaz da vont da vit ar Verc'hez e Lourd.

    (6) (patisserie ; en plt de la pâte) Fermenter.

    ●(1909) BROU 219. (Eusa) Kriski, tr. «Se dit aussi de la pâte qui fermente.»

    (7) Mont àr grekiñ : aller en augmentant.

    ●(1854) PSA I 237. Chetui perac é oé ar grihuat hag ar gresquein é hé perpet er haz hag en ivi é caloneu er ré quetan-men ag er bobl.

    II. V. tr. d.

    (1) Faire croître.

    ●(1846) BAZ 652. da griski ho curunen en Env.

    (2) Grossir, exagérer.

    ●(1732) GReg 475b. Il grossit les vertus, & il deguise les vices, tr. «C'huëza a ra, ou, crisqui a ra, ar vertuzyou, é-qéhyd ma teu da ziiguiza ar viçzou.»

    (3) Augmenter.

    ●(1659) SCger 10b. augmenter, tr. «crisqui p. cresquet.»

    ●(1821) SST 44. cresquein é souffranceu.

  • kreskoni
    kreskoni

    f. Amplification.

    ●(c.1718) CHal.ms i. amplification, tr. «Cresconi.»

  • kreson
    kreson

    s. (botanique)

    (1) Cresson.

    ●(1633) Nom 89b. Nasturtium : cresson de iardin, alenois, nasitort : cressoun iardin.

    ●(1732) GReg 233a. Cresson, plante potagere, tr. «Creçzon.»

    ●(1914) DFBP 71b. cresson, tr. «Kreson.»

    (2) Kreson dour : cresson d'eau.

    ●(1732) GReg 233a. Cresson, plante qui se mange en salade, tr. «Creçzon dour.» ●(1744) L'Arm 29b. Berle, tr. «Belér : Cresson-deure. m.»

  • krespes
    krespes

    s. =

    ●(1499) Ca 50b. Crespes. char arse. ●(c.1500) Cb [crespes]. Sclizcenn crampoez. alias spanell an crampoez. ga. listrument a tourner les bingnes : ou crespes.

  • krestenenn
    krestenenn

    f.

    (1) Pellicule qui se forme sur le lait chauffé.

    ●(1659) SCger 34a. cresme, tr. «crestenen ar lez.» ●139b. crestenen, tr. «creme.» ●(1732) GReg 559a. Petite peau qui se forme sur le lait, avant qu'il boüille, tr. «Crestenenn. ar grestenenn.»

    ●(1876) TDE.BF 376b. Krestenenn, s. f., tr. «Petite croûte qui se forme sur le lait.» ●(1890) MOA 196b. Petite croûte (pellicule) qui se forme sur le lait bouilli, krestenenn, – kristinenn, f. d'où le verbe kristinenna, v. n. (se former ainsi en croûte).»

    ●(1931) VALL 169a. Crème qui se forme sur le lait chauffé, tr. «krestenenn f.» ●545a. Pellicule sur le lait bouilli, tr. «krestenenn, kristinenn.» ●(1942) FHAB Meurzh/Ebrel 149. (Plouarzhel) Kistinenn (gg.) = eur goc'henn dano a sav war ar c'hafe pe al laez pa zeu da zistana. (Ger anavezet mat, nemet n'her c'haver ket er geriaduriou). ●(1942) FHAB Gwengolo/Here 210. (note de F. Vallée) Kistinenn. Furm reiz krestenenn. Geriadur p. 324.

    (2) Croûte.

    ●(1931) VALL 173b. surface dure (de la terre, etc.), tr. «krestenenn f.»

  • krestenennañ
    krestenennañ

    v. intr. Se former en pellicule, en croûte légère.

    ●(1876) TDE.BF 376b. Krestenenna, v. n., tr. «Se couvrir d'une petite croûte ou pellicule, comme le lait bouilli.» ●(1890) MOA 196b. Petite croûte (pellicule) qui se forme sur le lait bouilli, krestenenn, – kristinenn, f. d'où le verbe kristinenna, v. n. (se former ainsi en croûte).»

    ●(1931) VALL 545a. (se) former ainsi [comme une pellicule sur le lait bouilli], tr. «krestenenna.»

  • krestenn
    krestenn

    f. –où

    (1) Carapace.

    ●(1944) GWAL 163/175. (Ar Gelveneg) krank div glorenn (a zo o vont da gemmañ e grestenn, e glorenn).

    (2) Croûte.

    ●(1910) MAKE 26. ar jidhouarn, eun tammig yod c'hoaz en he strad ha krestenn ouz he c'hantennou.

  • krestenneg
    krestenneg

    m. –ed Crustacé.

    ●(1931) VALL 174b. Crustacé, tr. «krestenneg pl. ed.»

  • krestennek
    krestennek

    adj Crustacé.

    ●(1931) VALL 174b. Crustacé, adj., tr. «krestennek.»

  • kretaat
    kretaat

    v.

    (1) V. intr. Être caution.

    ●(1499) Ca 50b. Cretat. g. plegier.

    ●(1659) SCger 20a. estre caution, tr. «cretaat.» ●139b. cretaat, tr. «cautionner.» ●(1732) GReg 141a. Cautionner, s'obliger pour un autre, tr. «Credtaat. pr. credtëet. credtaat evit un all. Van[netois] Cretat. pr. cretet.» ●807b. Répondre pour quelqu'un, le cautionner, tr. «credtaat evit ur re-bennac.»

    ●(1876) TDE.BF 376b. Kretaat, v. n., tr. «Se porter caution.»

    ●(1982) PBLS 629. (Langoned) kretaad, tr. «cautionner, se porter garant.»

    (2) V. tr. d. =

    ●(c.1718) CHal.ms iv. Ie repons de la soluabilité de Cet homme, tr. «Cretat aran a soluabilité en deen sé.»

    ●(1877) BSA 31. eur bajen a deu da gredaat penn da benn ar pez am euz lavaret.

  • kretadur
    kretadur

    m. –ioù

    (1) Assurance.

    ●(1931) VALL 42a. (une) assurance, tr. «kretadur m.»

    (2) Cautionnement.

    ●(1931) VALL 102a. Cautionnement, tr. «kretadur m.»

    (3) Garantie.

    ●(1931) VALL 329a. sans garantie du gouvernement, tr. «hep kretadur a-berz ar Stad.»

  • kretadurezh
    kretadurezh

    f. Assurance.

    ●(1931) VALL 42a. Assurance, tr. «kretadurez f.»

  • kretadurour
    kretadurour

    m. –ion Assureur.

    ●(1931) VALL 42b. Assureur, tr. «kretadurour m.»

  • kretet
    kretet

    adj. =

    ●(1982) HYZH 147/38. (Treboull) Ha plouz kretet ? Aet da boulc'hed, plouz n'oe graet ur bloaz, aet tout da boulc'hed [er golc'hedoù].

  • kretilhet
    kretilhet

    adj. Froissé, chiffonné.

    ●(1919) DBFVsup 43a. kretillet, tr. «froissé, chiffonné.»

  • kretilhiñ
    kretilhiñ

    v.

    (1) V. tr. d. Froisser, chiffonner.

    ●(1907) VBFV.fb 46a. froisser, tr. «kretillein.» ●(1942) VALLsup 33a. Chiffonner, tr. «V[annetais] kretilhein.»

    (2) V. intr. Se froisser, se chiffonner.

    ●(1919) DBFVsup 43a. kretillein, kratillein, kritillein, v. n. tr. «se chifonner.» ●(1934) BRUS 50. Chiffonner –se, tr. «kretillein.»

  • kretonard
    kretonard

    s. Curcuma.

    ●(1633) Nom 73a. Zadura, vulgò edoaria : cretonart : cretounart.

  • kreuc'h
    kreuc'h

    m. Avare.

    ●(1984) EBSY 225. (Sant-Ivi) an tamm kreuc'h-se 'zebrfe e gaoc'h.

  • kreugn-
    kreugn-

    voir krogn-

  • kreun
    kreun

    m.

    I.

    (1) Croûte de pain.

    ●(1659) SCger 35a. crouste, tr. «creuenn pl. creuennou, ou creun.» ●(1732) GReg 238a. Croute, croute de pain, &c., tr. «Creuñënn. p. Creuñnënnou, creun.» ●Des croutes de pain, tr. «Creuñ bara.» ●(1744) L'Arm 86b. Croute, de pain, tr. «Créhueenn.. neu. f : Creu. m.»

    ●(1856) VNA 50. de la Croûte, tr. «Creu.» ●(1857) CBF 9. Ann tamm kreun a zo eat e toull enep va gouzouk eo, tr. «C'est le morceau de croûte que j'ai dans la fausse-gorge.» ●(1867) MGK 116. minfik ha kreun-bara. ●(1876) TDE.BF 376b. Kreuenn, kreunenn, s. f., tr. «Croûte de pain ; pl. kreun, masculin.»

    ●(1907) VBFV.bf 44a. krèu (b[as] van[netais] kraou), m., tr. «la croûte.» ●(1921) BUFA 124. tammeu krèu bara.

    (2) Croûte (terrestre).

    ●(1904) BOBL 31 décembre 15/1a. kreun an douar a grâsa. ●(1909) BOBL 23 janvier 213/1a. kreun an douar a want.

    II.

    (1) Terriñ un tamm kreun : manger. Cf. casser la croûte.

    ●(1909) ATC 5 (L) G. ar Prat. Dare oun gant ar zec'hed, hag eun tam kreun a dorfen braoïk ive.

    (2) Gounit e damm kreun : gagner sa vie. Cf. gagner sa croûte.

    ●(1942) VALLsup 85. Gagner de quoi vivre, se nourrir, tr. F. Vallée «gounit e damm kreun (sa croûte).» ●(1955) STBJ 6 (K) Y. ar Gow. Tud a boagn e oa ma zad-koz ha ma mamm-goz ha bemdez-Doue, azalek ar mintin betek an noz, pe eus an eil sklêrijenn d'eben, evel ma lavarer, e vrevent o c'horf da gas o labour en dro, evit gounit o zammig kreun hag hini o bugale.

  • kreunañ
    kreunañ

    v. intr. Former une croûte.

    ●(1962) EGRH I 45. kreunañ v., tr. « former une croûte (E L[operc’hed] D[irinonn] krenn, krennañ). »

  • kreunenn
    kreunenn

    f. –où

    (1) (Une) croûte de pain.

    ●(1499) Ca 50b. Creuuenn. g. crotte de pain. ●(c.1500) Cb 51b. ga. petite croste. b. creuuennic bara. ●(1633) Nom 58a. Crustum vel crustulum : crouste : creuen.

    ●(1659) SCger 35a. crouste, tr. «creuenn pl. creuennou, ou creun.» ●(1732) GReg 238a. Croute, croute de pain, &c., tr. «Creuñënn. p. Creuñnënnou. crevénn. p. crevénnou.» ●(1744) L'Arm 86b. Croute, de pain, tr. «Créhueenn.. neu. f.» ●(1790) MG 90. ur greuèn-vara bamdé.

    ●(1876) TDE.BF 376b. Kreuenn, kreunenn, s. f., tr. «Croûte de pain ; pl. kreun, masculin.»

    ●(1907) VBFV.bf 44a. krèuen, f. pl. –neu, krèu, tr. «croûte.» ●(1912) DIHU 83/68. diu pé ter kreuen hantér louit aveit hé miren.

    (2) Incrustation.

    ●(1903) MBJJ 54. eur greunen koc'h-houarn.

  • kreunennek
    kreunennek

    adj. Couvert de croûtes.

    ●(1931) VALL 174a. couvert (habituellement) de croûtes, tr. «kreunennek.»

  • kreunenniñ / kreunennañ
    kreunenniñ / kreunennañ

    v. intr. Se former en croûte, s'incruster.

    ●(c.1718) CHal.ms ii. Incruster, tr. «Creühenein.» ●(1732) GReg 238a. Devenir en croute, se former en croute, parlant du pain qui commence à cuire ; & de tout ce qui s'endurcit sur la surface, tr. «Creuñënna.» ●(1744) L'Arm 86b. Devenir en croute, tr. «Créhuennein.»

    ●(1876) TDE.BF 377a. Kreuenna, kreunenna, v. n., tr. «Se former en croûte, parlant de la pâte au four.» ●(1890) MOA 196b. Se former en croûte (parlant du apin), tr. «kreunenna, v. n.»

    ●(1907) VBFV.bf 44a. krèuennein, v. n., tr. «se durcir en croûte.» ●(1931) VALL 174a. se former en croûte, tr. «kreunenni.»

  • kreuniet
    kreuniet

    adj. Qui a de la croûte.

    ●(1983) PABE 116. (Berrien) kreuniet, tr. «qui a de la croûte.»

  • kreuniñ
    kreuniñ

    v. intr. Se former en croûte.

    ●(1931) VALL 174a. se former en croûte, tr. «kreuniñ T[régor].»

  • kreur
    kreur

    voir krouer

  • kreuvenn-
    kreuvenn-

    voir kreunenn-

  • kreuz .1
    kreuz .1

    m. (anatomie)

    (1) Intérieur du corps, cage thoracique.

    ●(1906) BOBL 11 août 99/3a. Hen a nem glemm deuz poaniou en e greuz. ●(1914) FHAB Mezheven 188. ar paz ivez eo a ra deoc'h kaout ar poaniou ho peuz en ho kleuz hag en ho kosteziou. ●(1926) FHAB Here 392. Den ebed arôzan ne oa deut en e spered, tôl e skouarn da zelaou trouz ar galon ha finvadennou ar c'hreuz eus an den. ●(1926) FHAB Du 423. entent ouz klenvejou ar c'hreuz.

    (2) Estomac.

    ●(1931) VALL 274a. Estomac, tr. «kreuz m.» ●(1952) LLMM 32-33/131. (Douarnenez) Kreuz : stomok.

  • kreuz .2
    kreuz .2

    voir kleuz

  • kreuzeul
    kreuzeul

    voir kleuzeur

  • kreuziñ
    kreuziñ

    v. tr. d. Creuser.

    ●(1863) GOM 219. rac dre ma creuzomp an douar, ma tisoloomp ar fond eus hon izeldet.

  • krev .1
    krev .1

    m. N'eus ket a grev dezhañ : increvable.

    ●(1977) LIMO 26 mars. Nen des ket a grèu / D'er fall luzeu.

  • krev- .2
    krev- .2

    voir kreoñ-

  • krevadurezh
    krevadurezh

    f. (pathologie) Crève.

    ●(1982) MABL I 10. (Lesneven) Met ar medesin 'lavare da va mamm-gozh : «Kreñvadurezh», la crève.

  • krevañs
    krevañs

    f.

    (1) Efforts pour faire une travail pénible.

    ●(1876) TDE.BF 377a. Krevañs, s. m., tr. «Emploi de la vigueur dont on est doué, efforts pour faire un travail pénible. On dit aussi grevañs.» ●(1890) MOA 231a. Efforts pour faire un travail pénible, tr. «krevans, m.»

    (2) Kemer krevañs : fournir de gros efforts, forcer.

    ●(1876) TDE.BF 377a. Re a c'hrevañs en deuz kemeret, tr. «il a fait trop d'efforts de corps.» ●(1890) MOA 231a. Efforcer (S'), tr. «kemeret krevans.» ●En faire [Efforts pour faire un travail pénible], tr. «kemeret krevans.»

  • krevennad
    krevennad

    f. –où Grande quantité.

    ●(1937) DIHU 312/279. krevennad –eu, tr. «(s. m.) abondance extraordinaire (péjoratif parfois).» ●(1941) DIHU 361/198. pe daol er Germaned ou hoarnaj arnomb a grevenadeu. ●(1986) YABAlevr 248. krevennad f. –où le sens littéral est «d'énorme quantité, de quoi en crever» ; – Debret en deus ur grevennad : il s'est empiffré.»

  • krevennek
    krevennek

    adj. Qui a des poils ébouriffés.

    ●(1962) EGRH I 45. krevennek a., tr. « qui a des poils ébouriffés. »

  • krevenniñ
    krevenniñ

    v. intr. Se couvrir de poils ébouriffés.

    ●(1962) EGRH I 45. krevenniñ v., tr. « se couvrir de poils ébouriffés. »

  • krever
    krever

    m. –ion

    (1) Ivrogne.

    ●(1947) YNVL 40. N'hoc'h eus ket mezh, riboter, beg chopin, sac'h don, toull-sistr, gourlañchenn frank, lonker brein, krever vil ? (un ehan) Barikenn didalet !... ●(1972) SKVT I 143. Che ! ivez, Katrinig, n'eo ket ken krever-se va gwaz. ●(1974) SKVT III 102. gant ar greverien a oa d'e heul.

    (2) Glouton.

    ●(1980) EBSB 19. (Ar vro vigoudenn) ar c'hrever, tr. «le glouton.»

  • krevet
    krevet

    adj.

    I. (en plt de qqn)

    (1) Crevé, mort.

    ●(1844) LZBg 2l blezad-2l lodenn 91. unan ag hur roncèd e oé chomet crevet ar en hent.

    (2) Krevet vil : ivre mort.

    ●(1974) SKVT III 93. Mezv-dall, krevet-vil...

    II. (en plt de qqc.) Fendu.

    ●(1941) FHAB Gwengolo/Here 89. (Tregon ha tro-dro) Kreuet = ano-gwan. Eur plad kreuet (krevet) a zo eur plad faoutet.

    III. Krevet eo ar pignon : voir pignon.

Ce site utilise des cookies pour son fonctionnement.En savoir plus...