Recherche 'se...' : 512 mots trouvés
Page 8 : de serfou (351) à serrus (400) :- serfouserfou
s. = (?).
●(17--) EN 979. Pe da vin dal a mud, (a)man emou ma serfou, tr. «Que je sois aveugle et muet ! ici je vais avoir mes maîtres (?).» (...) Serfou est peut-être pour chefou comme me le suggère M. Ernault.
- sergonerez
- serimoni-serimoni-
voir seremoni-
- serimonius
- serinañserinañ
v.
I. V. intr.
(1) Dépérir.
●(1889) ADBr vii 246. da verwel gant ar zec'hed, / Da serina, 'n defot a voed, tr. «pour mourir de soif, / Et dépérir, à défaut de nourriture.» ●(1895) GMB 179. La variante trécoroise, da serina à dépérir (faute de nourriture) qui se trouve deux fois Ann. de Bret. vii, 246.
(2) Se dessécher.
●(1942) VALLsup 51b. Dessécher, en parl. du vent et se dessécher, tr. «serina T[régor].»
II. V. tr. d. Dessécher.
●(1927) GERI.Ern 538. serina T[régor] v. a. et n., tr. «(Se) dessécher, calciner.» ●(1942) VALLsup 51b. Dessécher, en parl. du vent et se dessécher, tr. «serina T[régor].»
- serj
- serjant .1serjant .1
m. –ed
I.
(1) Sergent.
●(14--) Jer.ms 226. Laca da encerg try sergant, tr. «Fais faire enquête à trois sergents.» ●(1499) Ca 184a. Sergant. g. idem.
●(1659) SCger 110a. sergent, tr. «sergent p. et.» ●(c.1680) NG 749. er sergentet / A guerhou presant dou guelet. ●(1732) GReg 861a. Sergent, bas Officier de Justice, tr. «Serjant. p. serjanted.»
●(1878) EKG II 131. eur serjant a gredan oa.
●(1907) VBFV.bf 68b. serjant, m. pl. ed, tr. «sergent.» ●(1954) LLMM 42/8. Aet eo davet ar serjant daou gomunist ar bagad : ar soudard ruz Petka ha Reubin, komiser ar bempvet rann-arme.
(2) Satellite, garde du corps.
●(c.1718) CHal.ms iv. satellite, tr. «sergeant, sergeantet.»
II.
(1) (botanique) Bardane.
●(1909) BROU 211. (Eusa) Bardane A Ouessant on les appelle serchanted, ou cherchanted. ●(1925) FHAB Gwengolo 336. Ar sarjanted o deus ar c'halloud da barea an dogenn.
(2) (phycologie) Pelvetia canaliculata.
●(1968) NOGO 216. Pelvetia canaliculata. serʒânted «sergents» (Mogueriec en Sibiril. Allusion à quelque garniture d'uniforme ?).
(3) (ornithologie) Labbe parasite Stercorarius parasiticus.
●(1977) PBDZ 894. (Douarnenez) ar serjant ne glask ket e voued e-unan, tr. «le labbe ne cherche pas lui-même sa nourriture.» ●(1979) VSDZ 364. (Douarnenez) serjan. m. pl. Serjanted, tr. «Labbe parasite.»
- serjant .2serjant .2
m.
(1) Pièce métallique du verrou.
●(1744) L'Arm 395b. Morceau de fer, qui arrête le verouil, tr. «Serjand er mouraill ou gourouill.»
(2) Boulon.
●(1732) GReg 109b. Boulon, grosse cheville de fer, pour soûtenir le fleau d'une porte cochère &c., tr. «Sergeant. p. sergeanted.»
●(1931) VALL 76b. Boulon, tr. «serjant m. pl. ou.»
(3) Serre-joint.
●(1979) VSDZ 6. (Douarnenez) setu ni lak ul lisenn ha serjanted hag hal' anezho ganeomp… ●364. serjan. m. pl. Serjanted, tr. «Serre-joint.»
- serjantañ
- serjantezh
- serjantiñ
- serkserk
m.
(1) (pathologie animale) Charbon du bétail.
●(1907) VBFV.fb 18a. charbon, maladie, tr. «serk, m.» ●(1931) VALL 111b. Charbon du bétail, tr. «serk V[annetais].»
(2) (zoologie) Mille-pattes.
●(1919) DBFVsup 14a. denedeneh (B[as] v[annetais]), dendevend (Lor[ient]), tr. «mille-pieds, insecte qui passe pour venimeux. Ailleurs, karlosten-mil-kraban, serk.»
- serklserkl
s. –où Cercle.
●(1499) Ca 35a. Cercl vide in quelch. ●(1633) Nom 171b. Annulus purus, inula : anneau sans pierre : goualen ep mæn, cercl. ●195b. Circulus : cercle, rondeau : cercl, quelch, roundachen. ●219a. Templum, auguratum templum : vn cercle designé par les augures : vn cercl desinet gant an auguret. ●Halo, corona & circulus siderum : circle autour de la lune : cercl pe quelch voar dro'n loar.
●(1687) MArtin 5. E voa ur cercl ouarn dreisan.
- sermant
- sermantet
- sermantiñsermantiñ
v.
(1) V. intr. Prêter serment.
●(1831) RDU 75. Ne fal quet touïein pé sermantein. ●76. touïein pé sermantein e zou quemér en Eutru Doué de dest ag er péh e larér pé e grattér. ●(1866) HSH 242. person sant Martin Montroulez, pehini a sermantas ive.
●(1910) ISBR 272. Arlerh e oé deit er gansorted de sermantein. ●280. eskob erbet ne sermantas. ●321. er ré ne vennet ket sermantein de Vonapart.●(1914) FHAB C'hwevrer 43. E c'houlenner ouzin sermanti da zifen eus va oll nerz al lezen (...) va c'houstians ne bermet ket d'in sermanti.
(2) V. tr. d. [suivi d'un v.] Jurer de.
●(1910) ISBR 272. Sermantein e hramb (…) biùein é karanté Tad er Fransizion.
- sermantour
- sermoulsermoul
m.
(1) Préoccupation.
●(1838) OVD 77. Hennéh-oé exelcice ordinær er profæt David é creis er sermoul hag er safar ag é labourieu bras. ●(1839) BESquil 683. hum dennein a greis er sermoul ag er bed miserable-men. ●(1884) MCJ 226. ha ma oé é sperèd collet idan quement a sermoul, ne gavé confort a du erbet.
●(1931) VALL 14b. agitation dans une foule, des esprits, tr. «sermoul V[annetais].»
(2) Entretien du ménage dans une ferme.
●(1839) BESquil 260. é creis er sermoul poénius ag en tyegueah.
●(1904) DBFV 205b. sermoul, s., tr. «le train, les occupations du ménage, dans une ferme (Bul[éon]).» ●(1931) VALL 459b. occupation du ménage, tr. «sermoul V[annetais].» ●696b. le soin du ménage, tr. «V[annetais] er sermoul.» ●750a. train du ménage, tr. «sermoul V[annetais] m.»
- sermoulet
- sernsern
s. & adv. –où
I. S.
(1) Cloture, enceinte.
●(1659) SCger 136a. cern, tr. «tour.» ●(1732) GReg 142b. Ceinture de muraille, de fossez, enceinte, tr. «Cern. p. cernou.» ●175a. Cloture, enclos, tr. «cern. p. cernou.»
(2) Champ clos.
●(1732) GReg 175a. Clos, parc, ou champ clos, tr. «cern. p. cernou.»
(3) Sern an ifernoù : enceinte de l'enfer.
●(1575) M 1310. Da bezaff hep espernn, en cernn an Yffernou, tr. «A être sans rémission dans le cercle des enfers.» ●1322. A leuzrher hep espernn, da cernn an Yffernou, tr. «Seront envoyés sans rémission dans l'enceinte des enfers.» ●1397. Pan leuzrher hep espernn, dan cernn an yffernou, tr. «Quand on les enverra sans rémission dans l'enceinte des enfers.» ●(1650) Nlou 576. Maz guelher an Ifern he cernaou, tr. «de sorte qu'on verra les cercles de l'enfer.»
II. Loc. adv. En ur sern : à la fois.
●(1575) M 3267-3271. Yoa infinit dre merit euidant, / Beatitud dan tut à voé prudant / Ha patiant ardant en carantez / So en vn cernn hep huernn sempiternal / Ouz an guir Doe da nep à voe leal, tr. «Joie infinie pour un mérite éclatant, / Béatitude aux gens qui furent sages / Et patients, ardents en amour, sont à la fois, sans clameur éternelle, / Pour ceux qui furent fidèles au vrai Dieu.»
- sernañsernañ
v.
(1) V. tr. d. Cerner, entourer.
●(1575) M 790. E bleau euel dreyn spernn, quein ha quernn en cerno, tr. «Ses poils, comme des pointes d'épines, dos et tête l'entoureront.»
●(1659) SCger 136a. cerna, tr. «entourer.» ●(1688) DOctrinal 140/10. Adiu eta, adiu, va tat. / Mont à ra d'an tan gant hunat, / En Infern é vizin cernet, / Bemdez, bemnos, da veza losquet, / An drouc-speret am goall tretto, / Quicq ha croc'hen em dispenno.
(2) V. pron. réfl. En em sernañ : s'enrouler.
●(1650) Nlou 569. An tan glaou en effaou à dezraouo, / Han douar sor hac an mor à deuoro, / Dan Ifern à bern en em cerno, / He perzet du à remuo, tr. «Le feu de braise commencera aux cieux, / et il dévorera la terre desséchée et la mer ; / il s'enroulera en tas dans l'enfer, / dont il ébranlera les portes noires.»
- sero
- serot
- serpserp
s. Serpe.
●(1633) Nom 178b. Falx arboraria, filuatica : serpe : vn serp. ●Falcula : serpe : serp.
- serpital
- serr .1
- serr .2
- serr-an-nozserr-an-noz
m. Crépuscule.
●(1921) PGAZ 55. aliessoc'h e vez gedet serr-an-noz evit dansal. ●(1982) MABL II 85. (Lesneven) serr an noz : serr-noz.
- serr-dorn
- serr-frouezhserr-frouezh
m. Ramasse-fruits, cueille-fruit(s).
●(1905) DIHU 6/99. Unanigeu [= avaloù] e chom perpet ér huéen : er ré-zé e zeli bout distaget get ur cher-fréh ha ne pas get ur berchen, èl ma vé groeit liésan én hur bro.
- serr-garserr-gar
m. (anatomie) Pli du genou.
●(1919) DBVFsup 12b. cher gar, tr. «m. pli du genou.» ●(1934) BRUS 215. Le pli du genou, tr. «cher er har.»
- serr-lagadserr-lagad
m.
(1) Clin d'œil.
●(1633) Nom 18a. Oculi momentum : vn clin d'œil : vn sær pe vn digor lagat.
●(1659) SCger 26b. clin d'œil, tr. «serr lagat.» ●(1732) GReg 174a. Clin, prompt mouvement de l'œil, tr. «Ur serr-lagad.»
●(1876) TDE.BF 563b. Serr-lagad, s. m., tr. «Clin-d'œil.» ●(18--) SBI II 104. Ober ser-lagad, tr. «Lui c'ligner de l'œil.» ●(18--) AID 132. groet ouzin ur hoars pe eur ser lagad, tr. «faites-moi un sourire ou un clignement d'œil.» ●(18--) KTB.ms 14 p 244. ober serrio-lagad.
(2) En ur serr-lagad : en un clin-d'œil.
●(1732) GReg 669b. D'un coup d'œil, tr. «èn ur serr-lagad.»
●(1876) TDE.BF 563b. Enn eur serr-lagad, tr. «en un clin-d'œil, instantanément, le temps de fermer les yeux.»
●(1959) TGPB 99. En ur serr-lagad setu ni gleb-touilh dindan ar glav a-bil.
- serr-lein
- serr-nozserr-noz
m. Crépuscule.
●(1659) SCger 84b. nuict close, tr. «serr nos.» ●(c.1718) CHal.ms ii. Il est arriué a Iour failli, tr. «arriuet é de charr' nos.» ●(1732) GReg 664a. Nuit fermante, tr. «Serr-nôs. Van[netois] cherr-nos.» ●(1744) L'Arm 39b. A la brune, tr. «Ardro chairre noss.» ●84b. Crépuscule, tr. «Chairre-noss ou Goleu-dé.» ●(1767) ISpour 45. hac ean vou de char-noss.
●(1829) CNG 74. Hac a chair-noz beta goleu-dé. ●(1839) BESquil 207. ar-dro chair-noz. ●(1876) TDE.BF 563b. Serr-noz, s. m., tr. «Chute du jour.»
●(1902) PIGO I x. war-dro zerr-noz. ●(1904) DBFV 37a. cher noz, tr. «tombée de la nuit, crépuscule.» ●(1906) BOBL 10 mars 77/2f. Da zar-noz e tigouezont e ti eur iontr d'ezhi. ●(1909) FHAB Even 189. a sklerijenne o frenestjer da zerr-noz. ●(1921) BUFA 192. De chèr-noz.
- serradennserradenn
f. –où (agriculture) Lopin de terre récupéré auprès d'une route, d'une rivière.
●(1960) EVBF I 332. zerradenn est un autre mot de cette partie du Trégor (nord de Guingamp), et désigne un lopin de terre récupéré (zerrin, serrin, «ramasser») auprès d'une route, d'une rivière.
- serradoùserradoù
plur. Pommes que l’on ramasse au sol.
●(1930) DIHU 231/141. En avaleu (...) er ré vrein hag er cherradeu ne zeliant ket bout keijet get er ré iah.
- serradur
- serrañ / sarrañserrañ / sarrañ
voir serriñ
- serrantus
- serrekserrek
adj. Fermé, clos.
●(1949) ENRO 293. Astenn a ra, a-us d'ar plac'h, e zaouarn diviz, serrek an eil ouzh an hini all.
- serrerserrer
m. –ion
(1) Homme avare.
●(1879) ERNsup 170. zerrer, m., un avare, un accapareur, St-M[ayeux], Trév[érec]. On dit encore eur zerrer treo. ●(1896) GMB 599. pet[it] tréc[orois] zerrer un avare, un accapareur.
(2) (blason populaire) Serrerion del : surnom des habitants de Locmalo.
●(1911) DIHU 74/293. Chèrerion-dél Lomaleu.
- serrer-traoù
- serretserret
adj.
(1) Fermé.
●(1878) EKG II 119. serret oa… Alc'houezet oa zoken [dor an iliz].
●(1906) KANngalon Mae 105. ilizou sarret. ●(1927/30) LUMO 41. An nor serret, an oabl tenvel. ●(1961) BLBR 128/21. ha ne gavfe dor zerret e nebleh.
(2) =
●(1910) MAKE 60. va daoulagad serret kloz-mik.
(3) (Poing) fermé.
●(1499) Ca 70a. g. poing. bri. dorn serret. ●(c.1500) Cb 23a. g. combattre des poingz. b. enem cannaff gant an noudournn sarret. ●(1633) Nom 24a. Pugnus : poing : an pouing, an dorn serret.
●(1960) PETO 85. Bleukata : rei taoliou dorn sarret.
(4) = bodet, dastumet.
●(1902) PIGO I 120. e oa zerret, en-dro d'an tân, eun toullad tud.
(5) (en plt d'un établissement) Fermé.
●(1874) FHB 480/80a. ar Bibliotek vras (...) an ti-ze ne voue ket serret.
(6) Bezañ serret e galon : ne pas avoir d'appétit.
●(1902) PIGO I 44. Mes Herri e oa zerret e galon, na ziskenne netra ennan.
(7) Bezañ serret ur garg ouzh ub. =
●(1906) KANngalon Mae 107. kement den a ziskuez beza kristen a zo sarret outhan kement karg a zere ouz ar c'houarnamant.
(8) Enfermé.
●(1732) GReg 342b. Je l'ai enfermé dans mon coffre, tr. «Serret eo guenen èm c'houffr.»
- serrezhserrezh
voir serriñ
- serridigezh
- serriñ / serrezh / serrañ / sarrañ / serrserriñ / serrezh / serrañ / sarrañ / serr
I. V. tr. d.
A.
(1) Fermer.
●(1499) Ca 38b. Clos vide in serraff. ●184b. Serraff. g. clore. ●(1633) Nom 18b. Cilium : le cil : an crochen á golo an daoulagat pa ô serrer hac ô digorer.
●(1659) SCger 56b. fermer, tr. «serra.» ●171b. serra, tr. «clorre.» ●(1732) GReg 405a. Fermer, clorre une porte &c., tr. «Serra. serri. ppr. serret. sarra. pr. serret. Van[netois] serreiñ. cherreiñ.).» ●Fermez la porte & la fenêtre, tr. «Serrit an or hac ar prenestr.»
(2) Fermer (un établissement).
●(1904) DBFV 37a. cherrein, charrein, serrein, chèr, v. a. tr. «fermer.» ●(1906) KPSA xvi. guelet a reaz sarra an ilizou. ●(1915) HBPR 85. Al lezen evit sarra ar chapeliou. ●(1928) FHAB Ebrel 159. sarra o skolaj. ●160. Ti ar Jezuisted a voe sarret. ●(1931) FHAB Eost 286. ar c'houarnamant a roas urz da sarra ar skoliou-ze.
►sens fig.
●(1824) BAM 179. da sarra ha da galedi hor c'halonou.
●(1906) KPSA 42. Red eo sarra ar galoun d'ar rogentez.
►Loc. verb. Serriñ-diserriñ : ouvrir et fermer sans arrêt.
●(1977) PBDZ 783. (Douarnenez) serriñ-diserriñ, tr. «qui passe son temps à fermer et à ouvrir (une porte, une boîte, etc.).»
(3) Serriñ (an nor) ouzh ub. : fermer la porte à qqn (pour l'empêcher d'entrer).
●(18--) SAQ II 98. Lod a zo re hir ho fri : serri an nor outho.
●(1931) VALL 300b. Fermer (une porte) pour empêcher qqn d'entrer, tr. «serri ouz u.b.»
(4) Serriñ (an nor) war ub. : fermer la porte à qqn (pour l'empêcher de sortir).
●(1931) VALL 300a. Fermer (une porte) pour empêcher qqn de sortir, tr. «serri war u.b.»
(5) Enfermer, emprisonner.
●(1659) SCger 104b. reserrer, tr. «serra.» ●(1732) GReg 342b. Etre enfermé dans la Prison, tr. «Beza serret ebarz ar Prisoun.»
●(1902) PIGO I 8. Ha ne ve ket mad zerri heman ? ●(1904) DBFV 37a. cherrein, charrein, serrein, chèr, v. a. tr. «enfermer.» ●(1908) PIGO II 120. Nag a joa pa oe serret Kloareg Kersaozon. ●(1935) BREI 425/4b. tamallet da veza laket an tan warnan e-unan. Serret eo bet.
B.
(1) Serriñ ul lamm, lammoù : chuter, tomber.
●(17--) VO 8. A-zè é chairr hilleih lameu forh dangérus.
●(1838) OVD 131. chairre ul lame én ur dremeine é creis ur ru.
●(1909) DIHU 46/254. Hui lar er huirioné. Cherret em es lammeu.
(2) (en plt d'une action commencée) Clore.
●(1864) SMM 102. Mar oc'h eus eun afer benag digor, serrit-hi ar c'henta amzer.
(3) Économiser.
●(1904) DBFV 37a. cherrein, charrein, serrein, chèr, v. a. tr. «ramasser (de l'argent).» ●(1982) TKRH 116. e vuhez a stourm hag a boan evit derc'hel bara ha serriñ un draig bennak evit e vugale war e lerc'h.
(4) Serriñ e c'henoù da ub. : faire taire qqn.
●(1732) GReg 3b. Abatre, rabatre le caquet à quelqu'un, tr. «Sarra e c'henou da ur re.»
●(1868) FHB 194/304b. Setu aze penauz e serrer ho ginou d'an dud difeiz.
(5) Serriñ e forn : se taire.
●(1935) ANTO 160. a-boan ma oa d'ezi beza serret he fourn. ●(1947) YNVL 68. mont da lakaat hemañ da sarriñ e forn.
(6) Attraper, contracter (du mal, froid).
●(1790) MG 180. chairrein droug ha merhuel.
●(1838) OVD 123. er ré (…) e chairre ur goal zroug pên. ●(1849) LLB 1419-1420. Ged eun ne cherrehent, é kouskèt ar en doar, / Korfadeu aneouid. ●(1861) BSJ 181. el lovr e oé un droug forh æs de chair. ●(1867) BSSo 8. dén ne hellé tostat dehi hemb chairein hé droug.
●(1904) DBFV 37a. cherrein, charrein, serrein, chèr, v. a. tr. «attraper (une maladie), prendre (froid).» ●(1906) HIVL 9. é ma er pas genis, te cherrou droug. ●(1916) LILH 19 a viz C'hwevrer. Dihoallet ataù a cherreh peuranté. ●(1922) EOVD 126. e cherr en droug pen ag e goéh én ur morgousked danjerus bras.
(7) Serriñ droug, kleñved diouzh ub. : attraper la maladie de qqn.
●(17--) VO 47. Perderi en dès perpet (…) a cherrein droug doh er-ré-ral…
●(1839) BESquil 503. guet eune a charrein er hlinhuèd doh-t-hai.
(8) Serrer.
●(1902) PIGO I 212. Herve a zerre stard e ben-baz en e zorn.
(9) (agriculture) Récolter, recueillir.
●(1732) GReg 31b. Amasser une chose pour la conserver, tr. «Serra un dra.» ●239a. Cueillir, tr. «Van[netois] Serreiñ. cherreiñ. ppr. et.»
●(1849) LLB 3. Me larou d'oh penauz é cherrehèt est mat. ●22. E cherré, hemb poénien, er freh a zo er bar.
●(1904) DBFV 37a. cherrein, charrein, serrein, chèr, v. a. tr. «cueillir, recueillir, récolter.» ●(1926) ARVG (niv 7 gouere) 146. Fe, eme Ber, ec’h an gant ar baner-man da zerri avalou da Bark-ar-skoul. ●(1929) DIHU 216/280. cherreh hou freh. ●(1932) DIHU 248/26. jerrah, tr. «ramasser.» ●(1963) BAHE 34/68. (serriñ cf Gwenedeg Cherrec'h) – hemañ diwezhañ implijet e Bro-Gorlê. v. m. cherrazh kôl.
(10) (agriculture ; en plt de la terre) =
●(1732) GReg 918b. Pour mettre une terre en valeur, il faut 1°. jachérer, ou donner le premier labour : 2°. biner, ou donner le second labour : 3°. tercer, ou donner le troisème labour, tr. «Evit lacqât ur pez doüar e gounidéguez ez rencqear da guentâ, e havréya : d'an eil, poënta, trancha, serri, moucha, hoguedi, teila, hac arat : d'an drede, disarat, pe fogea, pe tersqiryat.»
(11) Déduire.
●(1744) L'Arm 97a. De-là, il s'ensuit que, tr. «A-inou é chairérr pénauss.»
●(1904) DBFV 37a. a inou é cherrér penaus, tr. «de là il suit que (l'A.).»
(12) (?) Se contracter (?).
●(1922) EMAR 54. Selaou o ruilh karr Per Mevel, / (...) Hag o cherra en Hent-Haleg / Ahel merour Yann Lagadeg, tr. G. Esnault DGEShy 59/291 «v. intr. se contracter.»
(13) Saisir à la dérobée (des mots d'une conversation).
●(1904) DBFV 37a. cherrein, charrein, serrein, chèr, v. a. tr. «saisir à la dérobée (des mots d'une conversation).»
(14) Serrriñ tro-ha-tro : entourer, investir.
●(1904) DBFV 37a. cherrein tro ha tro, v. a. tr. «entourer, investir.»
(15) Serriñ ar gwallavel : prendre peur.
●(1904) DBFV 37a. chèr er goal aùel, v. a. tr. «prendre peur.»
(16) (marine) Serriñ al lien : amener les voiles.
●(1905) HFBI 540. Neuzé avad, é komansas ar c'hri da bignat évit serra all liën.
II. V. intr.
(1) Fermer, se fermer.
●(1904) DBFV 37a. cherrein, charrein, serrein, chèr, v. n., tr. «fermer.»
(2) (en plt de la nuit) Tomber.
●(17--) TE 442. é sigur ma commançai en noz cherrein.
●(1849) LLB 755. kent mé cherr en noz.
●(1904) DBFV 37a. kent ma cher en noz, tr. «avant que la nuit soit close.»
(3) (en plt d'une blessure) Se cicatriser.
●(1894) BUZmornik 494. ar gouli-ze a deuaz da zerra.
●(1923) ADML 13. ar gouli em c'haloun ne venn ket sarra.
(4) =
●(1958) BLBR 109/7. va halon a zo war-nez serri gand an disvoued.
III. V. pron. réfl. En em serriñ.
A. (en plt de qqn)
(1) Se rassembler, s'assembler, se grouper.
●(1861) BSJ 80. un nivér bras a dud clan (…) hum chairras étal en nor.
●(1902) PIGO I 127. An dud o devoa 'n em zerret war-dro. ●(1903) LZBg Gwengolo 217. Er ré lovr (...) hum cherr tro ha tro d'emb.
(2) Se réfugier.
●(1912) BUAZpermoal 270. An impalaer Valantinian III hag e lez, tec'het eus Ravenn, a oa 'n em serret en Rom.
(3) S'enfermer.
●(1732) GReg 342b. S'enfermer, tr. «En em serra én ul lac'h.»
●(1902) PIGO I 61-62. An dud en em zerr holl en ti.
B. (en plt de qqc.) Se refermer.
●(1849) LLB 202. el las en hum cherr.
IV.
(1) Serriñ e revr : voir revr.
(2) Serriñ e doull : voir toull.
(3) Serriñ an tachoù : voir tach.
- serrnosaatserrnosaat
v. intr. (en plt de la nuit) Tomber.
●(1913) BUKE 31. neoah chernosat e hra. ●(1919) DBFVsup 12b. chernosat, (Kervignac), m., tr. «se faire nuit.» ●(1921) GRSA 21. A pen don bet deit tré ag en iliz é chernosè. ●395. rak chernosat e hre. ●(1927) DIHU 187/202. Chernosat, komans e hra chernosat : la nuit commence à venir (kosté en Oriant).
- serrnoziñ
- serrurennserrurenn
f. Serrure.
●(1633) Nom 146b. Vectis : clinquet, clanche, vatton, pieu, cadenat, serrure : locquet, licquet, serruren, poten.
- serrus